Kombinasjonen av jazz og strykere fungerer etter min mening ikke veldig ofte. Ofte får musikerne problemer med å definere om resultatet skal være på de klassiske musikerne eller jazzmusikernes premisser, så veldig ofte ender man opp i et ingenmannsland som hverken gavner jazzen eller den klassiske musikken.
Men noen ganger fungerer det, og da blir musikken ofte både spennende og original. Og nettopp det er resultatet av kvartetten Melonaias, som består av Hayden Chrisholm (s), Ronny Graupe (g), Achim Kaufmann (p) og Dejan Terzic (dr, perc), samarbeid med strykekvartetten Quatour, med Régis Huby (vio), Théo Caccaldi (vio), Guillaume Roy (viola) og Atsushi Sakai (c), på platen «Red».
All musikken, med unntak av to spor, er komponert av Luzia von Wyl, en ung, sveitsisk pianist, som debuterte på plate med sitt Luzia von Wyl Ensemble og platen «Frost» på HatHut i 2014.
All musikken er moderne, både det som kan regnes som ren jazz og det som heller mot det klassiske. Hele veien er musikken ekspressiv, omtrent som Philip Glass, uten alle hans særpregede gjentagelser. Musikerne går på med entusiasme og pågangsmot, noe man kan høre på resultatet, for her er det glede i hvert strøk hos strykerne og blant de fire «jazzmusikerne», synes jeg Christholm utmerker seg med fint saksofonspill.
Men hele veien er dette en fin enhet. Det er musikk som har mange lag og forskjellige dimensjoner. Jeg har sagt at den er ekspressiv, men også utforskende, engasjerende og det er musikk med energi og trøkk. Musikerne ligger tett på hverandre, og komposisjonene er strålende, med flere strekk hvor mye overlates til den enkelte solist, slik god jazz skal være.
Men hele veien er det komposisjonene til von Wyl som står i høysetet, og de er som skrevet til nettopp disse musikerne, noe som gjør at de fungerer nærmest perfekt. Det virker som hver tone av det skrevne stoffet er skrevet til akkurat disse musikerne, med deres styrker og svakheter i bakhodet i komposisjonsprosessen, slik at det endelige «verket» blir bra.
Og det samlede resultatet er strålende! Vi møter fire jazzmusikere som kan sitt håndverk til fingerspissene, sammen med en fantastisk strykekvartett, som kommuniserer som om de aldri har gjort annet enn å spille sammen.
At denne platen er kommet ut på det ungarske selskapet BMC, kan kanskje være litt synd. Det forhindrer mange, særlig her oppe i nord, å stifte bekjentskap med dette strålende prosjektet. Men den er garantert mulig å bestille på nettet, noe mange bør gjøre, for dette var original og spenstig musikk det går lang tid mellom hver gang man hører.
Jan Granlie
Hayden Chrisholm (s), Ronny Graupe (g), Achim Kaufmann (p), Dejan Terzic (dr, perc), Régis Huby (vio), Théo Caccaldi (vio), Guillaume Roy (viola), Atsushi Sakai (c)
