Så dukket det opp en plate vi slett ikke så komme. Powersaksofonisten Davis Murray, sammen med pianisten Geri Allen og trommeslageren Terri Lyne Carrington, som trio er nok en våt drøm for verdens festivalarrangører.

I front finner vi mannen med den tøffeste saksofontonen siden George Adams, men som de senere årene har gjort en rekke, litt odde prosjekter, som på mange måter har falt mellom en rekke stoler. Da han for alvor kom inn i det gode jazzselskapet, gjorde han en rekke strålende, og ikke minst vitale innspillinger, både med lite og stort band, og hele tiden var det energien i spillet hans som fascinerte.

Pianisten Geri Allen har lenge vært en musikernes musiker, og en som aldri har fått den helt store oppmerksomheten, mens Terri Lyne Carrington har vært der en del år, blant annet sammen med Stan Getz og i sitt «Mosaic»-prosjekt, med Allen og Lizz Wright.

Men her møtes altså de tre, for en studio-session, og gjennom alle de 10 sporene låter dette storveis.

Vi får låter skrevet av de tre, pluss en tradisjonell sak («Barbara Allen»), og tittelsporet «Perfection» av Ornette Coleman, hvor de har hyret inn gjestemusikerne Charnett Moffet (b), Craig Harris (tb) og Wallace Roney Jr. (tp).

Og hele veien høres det ut som de tre koser seg i studio. Murray kjører på til høyre og venstre med sine litt Sonny Rollins/George Adams-aktige løp (som sikkert kan vare i timesvis), mens «damelaget» holder tømmene og peser på i bakgrunnen.

Alle tre gjør ens trålende jobb gjennom hele innspillingen, og i «Perfection», gjør gjestemusikerne en fin, fin innsats, blant annet med en fin trombonesolo av Harris.

En fjellstø plate, og en trio som mange festivaler med respekt for seg selv, bør få inn i festivalprogrammet neste år (hint, hint).

Jan Granlie

David Murray (ts, bcl), Geri Allen (p), Terri Lyne Carrington (dr), Charnett Moffett (b), Craig Harris (tb), Wallace Roney Jr. (tp)