Vi får tilsendt en rekke plateutgivelser fra Canada. Det som er synd med disse er at de så godt som aldri er å oppdrive på noen av de få plateforretningene som fremdeles holder stand. Men der finnes nettsteder man kan bestille disse platene fra. Og selv om det er «langt mellom de gode båtene», hender det at det dukker opp plater med artister vi her i Norden ikke kjenner til, men som absolutt bør lyttes til av et adskillig større publikum enn de man finner i Canada.
Den Toronto-baserte komponisten Nick Storring annonserer har nå kommet med sin niende fullengder, Mirante, en plate som kan betraktes som hans hyllest til Brasil, om enn en indirekte form, spesielt gitt at to av sporene ble komponert lenge før Storring i det hele tatt besøkte landet for første gang.
Mirante er uten tvil Storrings mest rytmiske plate til nå, noe som er naturlig når man skal hylle Brasil. Perkusjon spiller en stor rolle gjennom hele «verket». Likevel bærer selv de mer ambiente delene en underliggende følelse av puls, noe som gjør overgangene mellom albumets ulike lydmiljøer smidige og flytende.
Utgivelsen er en soloplate, hvor Storring trakterer all verdens insturmenter, så som forskjellige keyboards, diverse utgaver av piano, monadola, celloer i forskjellige versjoner, el.bass, all verdens perkusjon, fløyter, bumbussaksofon, klarinett, trommer og en masse annet, i tillegg til at vi får field recordings fra São Paulo, Guarujá, og Curitiba i Brasil.
Jeg innrømmer gjerne at jeg aller helst foretrekker musikk man også kan høre på konsert. Og deler av denne musikken er det komplett umulig for en musiker å framføre i en setting med publikum til stede. For her trengs det mange hender for å få fram den musikken Storring vil vise fram.
Men det starter svevende med keyboards, før det fylles på med perkusjon, og det hele beveger seg inn i et slags verdensmusikalsk landskap med stort strømforbruk. Og de som har fulgt mine skriverier over tid, vil vite at altfor mye «lefling» med jazzrocken, skal utføres svært godt for at jeg skal bli overbevist. Og her ligger alt til rette for at jeg skal «begynne å klø».
Mirante er et helhetlig verk som skal høres i sin helhet. Og selv om jeg skred til verket for å anmelde denne utgivelsen med stor skepsis, ble mange av mine fordommer satt alvorlig til veggs ved noen gangers gjennomspilling av verket.
Verket er inndelt i sju deler, og selv om jeg synes det tar tid før verket «slippes løs», og vi får en solid hyllest til Brasil, synes jeg han legger inn en rekke spennende små elemtenter i musikken som virker fascinerende. Jeg vet ikke om Storring har fulgt Joe Zawinul hele vegen, fra han spilte med for eksempel Cannonball Adderley, via Weather Report og til Zawinul Syndicate, men jeg føler at han beveger seg inn i Zawinels musikalske landskap, men tar det videre og inn i den mer «seriøse» musikkverdenen, hvor ting blir i overkant seriøst, og ikke like lekent som hos den gode Zawinul. På 1980- og 90-tallet kom det flere «mektige» elektronikk-rockere som gjerne fylte stadioner med massiv musikk, som ofte, nesten, kunne betraktes som en slags «ny-klassisk» musikk som fikk store tilhengerskarer rundt om i verden. Og det er litt i dette landskapet jeg, tidvis, vil plassere Storrings nye verk
Men hele vegen synes jeg han lager spennende musikk, som nesten kan virke som et soundtrack over Brasil – fra de store byene og langt opp i Amazonas og regnskogene. Musikken er såpass abstrakt at man, som lytter, ikke nødvendigvis får en reise med en guide som forteller meg akkurat hvordan det er i landet. Her kan man lytte seg gjennom de sju «strekkene», lukke øynene, og la fantasien ta deg gjennom landet, som var du om bord i en luftballong.
Jan Granlie
Nick Storring (Fender Rhodes, Hohner Pianet-T, Hohner Clavinet D6, Yamaha CP60M piano, electric mandola, electric mandocello, acoustic cello, electric cello, electric bass, cavaquinho, Harpsicle, glockenspiel, toy piano, thumb pianos, handbells, bar chimes, Orff Xylophone, ornamental gamelan instrument, toy balafon, tongue drums, harmonicas, melodicas, Suzuki Andes 25-F, ocarina, clarinet, bawu, hulusi, bamboo saxophone, xaphoon, assorted flutes, slide whistles, whirly tubes, bird calls, Acme siren whistle, dog whistle, voice, cuíca, khamak, Boomwhackers, drums and percussion, singing bowl, hand claps, streetsweeper bristles, spring reverb, talkbox, transducer speakers, field recordings)
