Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

ROY HENNING SNYEN

«Preludes for guitar»
LAWO Music LWM007

Det skal godt gjøres.

Jeg mener, å lansere en plate med akustisk gitar i en tradisjon som er så tett opp til musikken skapt av de store utøverne på klassisk gitar.

For oss som har drømt om å bli gitarister står våre drømmeutøvere i kø. Vi nevner i fleng, Andre Segovia, Julian Bream, Narciso Yepes, Carlo Carfagna. Vi kan trekke fram mange fler. Dette er det Roy Henning Snyen utfordrer med denne plata.

Som lyttere kjenner vi komponister som har skrevet musikk for det instrumentet som fra tidlig historie ble kjent som spansk gitar. Gaspar Sanz, Fernando Sor, Isaac Albeniz og ikke minst, Heitor Villa Lobos og Joaquin Rodrigo. Den siste ikke minst kjent som komponisten for gitarkonserten «Concierto de Aranjuez» hvor andre-satsen, Adagio-satsen, ble gjort allment kjent gjennom Miles Davis og Gil Evans innspilling på plata «Sketches of Spain».

Det er svært vågalt av Snyen å gi seg i kast med et gitar-repertoar av de norske komponisten Trygve Madsen, Kjell Marcussen og Bjørn Solstad Skjelbred som så klart refererer til det klassiske gitar-repertoaret. Men Roy Henning Snyen gjennomfører det med stil.

Da jeg ikke har sett partituret til noen av de tre moderne verkene av de norske komponister som Snyen framfører på denne platen, kan jeg vanskelig vurdere hans framføring og improvisatoriske styrke i dette. Men Snyens teknikk og framføring er på linje med det aller beste jeg har hørt før.

Jeg lar meg spesielt fascinere av Snyens framføring av Bjørn Skjelbreds «5 Preludes for guitar», et verk som ikke bare er basert på tradisjonelle harmoniske presentasjoner, men som tydeligere spiller på overtonespekteret på gitarens seks strenger.

Men det skal sies at hele plata gjennom Snyens presentasjon tydelig ligger i forlengelsen av den spanske gitar-tradisjonen.

La det allikevel være sagt at dette er en plate som jeg gjerne kommer tilbake til, ikke minst for å arbeide videre for å skjønne dens mange referanser til den klassiske gitarlitteraturen.

Tekst: Johan Hauknes

Skriv et svar