Vinterhagen er en relativt ny, norsk trio bestående av pianisten Liv Andrea Hauge, som både har sitt eget ensemble og trio fra tidligere, bassisten Fredrik Luhr Dietrichson, som mange kjenner fra blant annet trioen Moskus, og trommeslageren Andreas Skår Winther, som vi kjenner fra band som Megalodon Collective, Kjetil Mulelid Trio, Selma French og Morgonrode. Platen er innspilt i Ugla Lyd med Morten Qvenild bak spakene, og utgitt på Jazzland Recording.
De ni komposisjonene på platen er komponert enten av Hauge (sju av dem) og to er gjort av Dietrichson. Og innspillingen er gjort i Ugla lyd den 16. til 18. november 2022. Og de starter lyrisk og fint med Hauges «Velkommen inn», før det svinger fint i «Det gror», som også er gjort av Hauge, og hvor vi legger merke til det fine pianospillet. Jeg synes disse to låtene står som gode eksempler på den musikken vi får på denne LPen.
I de senere årene er det dukket opp i overkant mange pianotrioer i Skandinavia. Jeg har en følelse av at det nærmest eksploderte etter at Esbjörn Svensson Trio (e.s.t.) markerte seg med sine første utgivelser, hvor utgivelsen From Gagarin’s Point of View er min favoritt. Det er nesten som alle mener de kan følge i denne trioens fotefar, men det er sjelden at det kommer opp spennende pianotrioer som overgår disse svenskene. Og særlig er det mange relativt unge musikere som legger seg tett på denne tradisjonen, mens de «gamle sliterne» klarer å skape spennende jazz ut fra noenlunde samme konsept. Men siden vi her også får fornemmelser mot både Bugge Wesseltoft og Eyolf Dale, så kan vi nesten regne de tre som erfarne på området.
Nå er Vinterhagen en relativt ung trio, med tre «erfarne», unge musikere som jeg synes har adskillig mer å melde enn mange av sine kolleger. Trioen består av en utmerket bassist, som Qvenild har mikset akkurat passe framme i lydbildet. Og bass-spillet har gjennomgående god tyngde og Dietrichson spiller kreativt, uten at han beveger seg altfor tett på for eksempel Moskus. Andreas Winther er en trommeslager som spiller løst og fint, og legger inn fine innspill der musikken «ber» om det. I tillegg synes jeg Hauges pianospill virkelig blomstrer på denne utgivelsen. Det er som om hun, med et smil om munnen, guider oss gjennom den blomstrende vinterhagen og forklarer til høyre og venstre om hvilke buskvekster vi ser. Og hele vegen er det en vennlighet i spillet som jeg liker. Hun skriver fine komposisjoner, som har litt av e.s.t. i seg, særlig i de sekvensene hvor det svinger som mest.
Vi får flere mid-tempo-låter koblet fint sammen med noen komposisjoner som (nesten) befinner seg i ballade-landskapet. Men innimellom skjener de ut til venstre og serverer spennende frijazz-relatert triospill som gjør at vi stopper litt opp i det «behagelige», og spisser ørene. Hør for eksempel på sistesporet på A-siden, «Jord på knærne», som er en kort sak, men som skiller seg ut positivt. Det samme kan sies om midtpartiet på førstesporet på B-siden, «Fauna av fabler». Og hele vegen føler jeg at de åpner opp og tar oss vel imot. I tillegg er et studium av platecoveret, laget av Sindre Buraas, en fin guide over området vi beveger oss i.
Det har unektelig vært en god idé å leie inn Morten Qvenild til å kjøre lyden på opptaket. For den mannen vet hvordan et piano skal låte, og her er pianolyden perfekt sammen med bass og trommer. Og vi får en variert, tidvis svingende og fin plate fra denne nye trioen, som jeg håper vi får høre mer av i tiden som kommer. Og for alle jazzklubber som er utstyrt med et godt piano, så er Vinterhagen en trio man bare skal booke!
Jan Granlie
Liv Andrea Hauge (piano), Fredrik Luhr Dietrichson (double bass), Andreas Skår Winther (drums)
