Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Nate Wooley toppet siste dag

AARHUS JAZZ FESTIVAL, LØRDAG 16. JULI 2016: Så var det siste dag for salt-peanuts.eus utskremte til Aarhus Jazz Festival. Foruten noen usedvanlige akive fugler en alt for tidlig på morgen, ble også denne dagen preget av dansk musikk, men vi avsluttet like godt med en godbit fra Sambandstatene, som satt saom ei kule, men det kommer vi tilbake til.

Vi startet klokken 14:00 (pipp), med bandet som vår anmelder, Eyal Hareuveni har skrytt opp i  skyene, I Think You’re Awesome, som vi bare måtte høre live. På Klostertorvet regnet det, selvsagt, og vi fikk et sett med bandet som ikke akkurat utdypet Eyals overstrømmende anmeldelse. Nå var riktignok bandsammensetningen annerledes enn i programmet, med to keyboards i rekkene, hvorav Lars Fiil var den ene, gitaristen Alex Jønsson, bassisten og komponisten Jens Mikkel Madsen (hørt navnet før disse dagene?), og de to trommeslagerne Andreas Skamby og Frej Lesner. Og selv om jeg i utgangspunktet sikkert var påvirket av Eyals anmeldelser, klarte jeg ikke å få fot på dette bandet. Jada, de er flinke nok, men bidrar de til å gjøre den musikalske verdensærlig  bedre? Jeg synes det hele ble en relativt styrt og kjedelig affære, og det har ingenting med at det regnet å gjøre, for jeg satt selvsagt trygt og tørt.

Deretter ble det en kort vandring til Ridehuset for å høre noe såpass originalt som et storband ledet av en kvinne! Pianisten, komponisten og orkesterlederen Kathrine Widtfeld kommer fra Aarhus, og har satt sammen sitt eget storband, som også har en CD ute (som selvsagt anmeldt på salt-peanuts.eu). Hun har satt sammen et strålende storband, og hun skriver fine og originale låter, og vi fikk nærmest en følelse av Maria Schneider og hennes prosjekter når vi hørte på. Følg denne unge damen framover, for hun kan komme til å bli den nye store storbandstjerna i Norden.

Veien videre førte oss tilbake til Klostertorvet, hvor saksofonisten Jan Harbeck hadde samlet fullt torv (dethadde sluttet å regne for en stund) med sin kvartett bestående av pianisten Peter Rosendal, bassisten Jeppe Skovbakke og trommeslageren Morten Ærø. De ga oss en time i selskap med, spesielt Duke Ellingtons settliste, pluss en del eget stoff. En flott time med fire utsøkte musikere som holder seg godt innenfor det man ofte forbinder med den danske jazzen fra 60-tallet. Her sto de amerikanske heltene i fremste rekke, og Harbeck har en tone og tilnærming til denne perioden som er groovy, tøff og helt etter boka når det gjelder tradisjonen.

Så kom kveldens store problem. Tre konserter samtidig som man hadde lyst til å høre alle tre. Lizz Wright iMusikhuset, Lotte Anker og Thomas Eiler på Knud’s Kiosk og Ibrahim Electric på Bispetorvet. Og det endte opp med Ibrahim Electric, med Stefan Pasborg på trommer, og ikke pianisten Simon Toldam som vikar, som det sto i programmet, Jeppe Tuxen på orgel og Niklas Knudsen på gitar.

Nå har jeg hørt denne trioen ca 100 ganger, men jeg tror ikke jeg har hørt dem like bra og opplagte tidligere. Alt satt som ei kule fra første tone, og soul/afro/jazz/rocken var på plass hele veien. Skal se at debare hadde godt av maratonkonserten de gjorde under Copenhagen Jazz Festival, hvor de spilte seg gjennom alle de seks studioplatene sine i løpet av en konsert.

Så rundet vi av årets utgave av Aarhus Jazz Festival med den amerikanske trompeteren Nate Wooley (bildet) og hans band på Atlas, Et band helt innenfor det man kan kalle «Clean Feed-jazz» hvor improvisasjon og kollektiv nærhet står i høysetet. I bandet finner vi bassklarinettisten John Sinton, vibrafonisten Matt Moran, bassisten Eivind Opsvik og trommeslageren Harris Eisenstadt ved siden av Wooley. Musikken var denne kvelden, originalt nok, i hovedsak viet trompeteren Wynton Marsalis komposisjoner, med noen unntak, og gjengen fra Brooklyn klarte på magisk vis å gi nytt liv til Marsalis komposisjoner. Plutselig låt Marsalis sine komposisjoner både friske og vitale. Mye var improvisert, men med klar styring fra Wooleys nedskrevene arrangementer, og med en strålende gjeng musikere, som det også blir mulighet for å høre på Moldejazz på mandag. Anbefales!

Så takker vi for oss for i år, til de driftige arrangørene av Aarhus Jazz Festival. Neste år er byen europeisk kulturby, så da regner vi med at programmet blir enda sterkere enn i år, for det er tydelig at Aarhus er en by som satser på kultur, så da er det bare å glede seg!

I det siste har det på de sosiale medier, og jazzwebsteder, bl.a. salt-peanuts.eu, vært kommentert en del om de såkalte folkefestene på jazzfestivalene, med Kongsberg Jazzfestival som et av aktuelt og problematisk eksempel. I Aarhus hadde man satt et område utenfor Ridehuset, hvor lokale produsenter av mat og drikke, hadde et slags marked. Her var det, i alle fall de gangene jeg var innom, god stemning – og ikke minst – og mat! Kanskje en idé for bl.a. Kongsberg Jazzfestivalog andre?

Nå gjør jeg nok et forsøk på å overlate stafettpinnen til kollega Johan Hauknes, som vil komme med daglige rapporter fra Moldejazz neste uke. Selv kommer jeg sterkt tilbake ut i uka engang med rapporter fra den spennende 12 Points-festivalen, som i år arrangeres i San Sebastian i Spania.

Vi høres!

Tekst og foto: Jan Granlie

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.