OSLO JAZZFESTIVAL, DAG 2, TIRSDAG 17. AUGUST 2021: Oslo jazzfestival er 35 år gammel i år. Det er derimot uvisst hvor gammel Oslo er, det kan også være flere svar på dette spørsmålet. Den gamle middelalderbyen Ásló har en usikker start, men går antakeligvis minst tilbake til slutten av 900-tallet. Den nye byen som ble døpt Christiania, etablert etter brannen i 1624, er derimot bare 397 år gammel.
Det moderne Oslo slik vi kjenner det i dag ble født i to omganger, først da Kristiania skiftet navn til Oslo i 1925 og bydelen Oslo ble til Gamlebyen, og så i 1948 da Aker kommune og Oslo kommune ble slått sammen til den nye storkommunen. Så om Oslo er 73, 96, 397 eller ca. 1050 år kan diskuteres i det vide og det brede uten at debattantene noensinne vil komme til enighet. Omtrent som partilederdebattene i den pågående valgkampen.
På samme måte kan vi sikkert også diskutere opp stolper og ned vegger hvor mange ganger finalen i JazzINTRO 2020 har blitt korona-utsatt. Men alderen på musikerne som deltar og omtrentlig alder på de fire bandene i finalen er det ikke rom for mye tvil om.
Utlysingen av konkurransen skjedde i september 2019, for to år siden. Bandmedlemmer skal være født 01.01.1993 eller senere, og gjennomsnittsalderen i bandet ikke overstige 27 år, halvparten av bandmedlemmene må være norske. Dette er de viktigste reglene å kjenne til. Nå er det endelig tid for finale.
Men før vi går til finalen i fjorårets JazzINTRO, skal vi en tur til Victoria — Nasjonal jazzscene, der den nye Friends-kvartetten skal på scenen.
Friends Quartet Foto: Harald Opheim
Hommage til en stor, liten kvartett — Friends Quartet (Harald Opheim)
«Tradisjon er det å gå videre», har Jan Erik Vold sagt. Denne kvartetten, trygt forankret i tradisjonen, gikk desidert videre, spesielt i siste ordinære nummer før ekstranummeret, med en Coltrane-medley.
Konserten var en hyllest til de tre avdøde medlemmene av Kapstad-Johansen Quartet som ga ut albumet Friends i 1980, gjenutgitt på CD i 2003. Kvartetten som etter albumet ble uformelt omtalt som Friends-kvartetten blant venner og tilhørere, besto av Egil Kapstad (1940-2017), Bjørn Johansen (1940-2002) og Ole Jacob Hansen (1940-2000). De ville alle fylt 80 år i 2020, da kvartetten på scenen ble startet som en hyllest til vennskapet og fellesskapet i kvartetten. Initiativtaker i 2020 var det fjerde medlemmet, Bjørn Alterhaug (f. 1945); junioren i bandet.
Den nåværende Friends Quartet er ikke et fast band, likevel med faste medlemmer og ledet av Bjørn Alterhaug (b). De andre er Knut Riisnæs (ts), (f. 1945), Vigleik Storaas (p), (f. 1963) og Tom Olstad (dr), (f. 1953).
Konserten åpnet nesten umerkelig med en lang bassintro på «Poire Williams» skrevet av Bjørn Alterhaug. Stemningen var satt. Alterhaug fulgte opp med en forklaring på hvordan dette pærebrennevinet reddet han fra et mageonde forårsaket av en betenkelig fiskesuppe ved Seinens bredd, og siden fortsatt det med anekdoter og bakgrunnsstoff for de enkelte komposisjonene. Pedagogen Alterhaug fornektet seg ikke!
Neste nummer, «Serika» er et blues-tema komponert av Bjørn Johansen, forrykende introdusert av Knut Riisnæs solo før bandet omsider kom inn. Herlig! Så var det tid for pianotrio, balladen «I wish I knew» (Harry Warren/Mack Gordon). Dette var i Kapstads ånd, og Alterhaug bidro med en sang av en bass-solo.
Tom Olstad hedret Ole Jacob Hansen på «Ole Jacobs idé», skrevet av Ole Jacob Hansen rundt 1978/1979, der han utforsket diverse rytmer, spesielt trioler. Hansen var sterkt influert av Art Taylor og Philly Joe Jones ifølge Tom Olstad, og behersket denne stilarten til det fullkomne. Så fullkomment at Dexter Gordon i sin tid utropte Ole Jacob Hansen til den beste trommeslageren i Europa! Denne anmelderen mener å ha hørt også de karakteristiske triolene til Elvin Jones i Olstads solo, så dette var dette en oppvisning i tradisjonelt, moderne trommespill.
Friends Quartet Foto: Harald Opheim
Bjørn Alterhaug skrev «Egilli» for å hedre Egil Kapstad da det gikk mot slutten, og han og Jon Pål Indreberg rakk å framføre den for Kapstad bare et par dager før han døde. Tittelen «Egilli» assosierer til ordet elegi, klagesang, men Alterhaug ville ikke at det skulle være det, men et minne om en god venn.
I «Arizona Blue» hinter Egil Kapstad til Charles Mingus. Dette er også tittellåtå på Atle Hammers album «Arizona Blue» fra 1991 der nettopp Egil Kapstad spiller piano. Med dette nummeret begynte kvartetten virkelig å gå videre i tradisjonen, og det toppet seg med Coltrane-komposisjonen «Crescent» og «Mr PC» (PC for Paul Chambers) framført som et eneste langt nummer. Her tok Riisnæs virkelig fram Coltranen i seg! «Mr PC» var for anledningen omdøpt til «Mr JC» for å hedre Jon Christensens minne. (I parentes bemerket: «Mr PC» forekommer forøvrig også på Jan Garbareks «Til Vigdis» fra 1967; omdøpt til nettopp «Mr JC», med stor sannsynlighet ment som Garbareks hyllest til John Coltrane. Men en kan jo også velge å se det som en hyllest til Jon Christensen som er trommeslager på plata.
Konsertens aller siste nummer var «Friends» av Bjørn Johansen, her i en kort versjon, for den tilmålte tida var i ferd med å renne ut. Men det var bra slik. En fin landing etter Coltrane-utblåsningen.
Albumet «Friends» inneholder 6 komposisjoner. Av disse fikk vi høre «Poire Williams», «Arizona Blue» og «Friends». Tradisjonen lever! Publikum, i stor grad jevnaldrende med kvartetten, hadde åpenbart en fin kveld.
Veslemøy Narvesen, Kongle Trio Foto: Oslojazz/Marija Puzar
Det er helt Kongle! — JazzINTRO-finale 2020 (Johan Hauknes)
Etter utlysing av konkurransen med frist 1. november 2019, tok juryen under ledelse av Dag Magnus Narvesen sine beslutninger og offentliggjorde 27. februar 2020 hvilke åtte band som var valgt ut til 2020-utgaven av JazzINTRO. Planen var at som vanlig skulle det gjennomføres innledende runder på Vossa Jazz palmehelgen 2020, Maijazz i begynnelsen av mai, Nattjazz i slutten av mai og på Kongsbergjazz i juli. Før finalen skulle gjennomføres og Årets unge jazzmusiker 2020 skulle utpekes på Moldejazz 2020.
Slik ble det overhodet ikke. 12. mars 2020 stengte Norge ned, verden som vi kjente den stengte ned. Og med det røyk alle planer for gjennomføringen av JazzINTRO. Alle delfinalene ble avlyst og et helt nytt program måtte settes opp og gjennomføres i løpet av høsten 2020. Nå skulle finalen gjennomføres i november 2020, før den så ble utsatt til januar 2021, osv., alt mens den ene epidemibølgen etter den andre stakk kjepper i hjulene.
Hein Westgaard Trio Foto: Oslojazz/Marija Puzar
Så nå endelig er det tid. Fire band i finalen: Først Hein Westgaard Trio som gikk videre fra en digitalt gjennomført delfinale i oktober 2020 i forbindelse med Maijazz. Dernest Kongle Trio, som slo ut Chuck People under fjorårets Moldejazz. Tredje band ut er Damata, som ble plukket ut under Oslo jazzfestival for ganske nøyaktig ett år siden, før Front!Front kom til finalen fra den utsatte JazzFest i Trondheim i november 2020.
Av en serie grunner som skyldtes tekniske problemer hos Oslo-festivalens billettleverandør, kom aldri billettene til de to første konsertene fram i tide til salt peanuts*‘ utsendte. Vi mistet derfor begge disse første konsertene. Men Hein Westgaard, lokalisert i København, og Kongle Trio er jo våre lesere vel kjent med allerede, Kongle hørte vi sist i Haugesund bare for noen dager siden, og i Molde for kort tid siden som del av hyllesten til Jon Christensen.
Damata Foto: Oslojazz/Torill Krook Karlsen
Damata er en trio som leiker seg med musikk og ord. Bandnavnet har nok svært sannsynlig sine røtter i det nord-gudrandsdalske landskapet der gitaristen Torstein Slåen har sine røtter. … da mata! … er i disse områdene et påheng som en i de lokale dialektene ofte slenger på som en bekreftelse, det som gjør at en kan si med Karin Bremnes; «Alle vet jo det!». «Ein kjømm på de’ etterpå, da mata». Eller med oppstiging på slutten som en forespørsel om å få bekreftet en antakelse, «ja, u va inne på Frya og åt, da mata?». Varianter av dette munnhellet forefinnes nedover Gudbraandsdalen og ut på flatbygdene i Innlandet.
Nå trenger vel ikke trioen eller noen av dens tilhørere noen bekreftelse på at dette er en svært lovende trio, da mata! Det hører man fra første anslag også på deres allerede utgitte første album, med den lekende tittelen, «What’s Damata?», nylig utgitt på Dugnad Records. Det er jo mulig jeg tar feil i min antakelse, men lekende låttitler som «Hakuna Damata» — en referanse til Disneys «Løvenes Konge» synes å understreke riktigheten.
Slåen leverer et gitarspill med effekter på det som vel er en av Gibsons varianter av Gibson SG Standard ’61 elektrisk gitar. Og for noen effekter, det beveger seg til og med opp mot orkestral julesteming i Forstandersalen i Sentralen. Ola Øverbye på trommer var det ikke mange dagene siden vi hørte med GURLS og Trondheim jazzorkester. Et fargeleggende spill som både utfyller og pusher musikkens grenser. Spillet til Karl Erik Horndalsveen på bass lider dessverre under at lyden er ubalansert, så Slåens gitar drukner Horndalsveens bass i store strekk.
Konserten ga meg lyst til å høre denne unge trioen i en setting der de kan senke skuldrene og slå seg litt mer løs enn det tretti minutters-formatet som de er pålagt å forholde seg for til denne konserten. Men de skal absolutt ha honnør for at de etter min klokke sluttet på sekundet til riktig tilmålt tid. Sluttslaget kom på eksakt klokken 20.00.00!
Front!Front Foto: Oslojazz/Torill Krook Karlsen
Siste kandidat til tittelen Årets unge jazzmusikere 2020 er Front!Front. Bandet består av Christian Cuadra på altsaksofon, Tore Hodneland på gitar, David Andersson på bass, Elisabeth Lid Trøen på tenorsaksofon og bandleder Åsmund Mattias Smidt på trommer. Til finalen var Aksel Rønning satt inn som erstatning for Lid Trøen, samme mann som erstattet Christian Cuadra i delfinalen i november under JazzFest. Flotte små låter som blir sjarmerende presentert.
Smidt er en svært så perkussiv trommis, med god «time», der han leder sine kollektive tropper fram i striden. Klassiske virkemidler og arrangørtriks fra jazzhistorien brukes uhemmet og uten blygsel. I låta «Møllenbergs Dampbakeri» danser møllene svært så vakkert. «Den nye hoppestokken» er akkurat det, en hoppestokk av en låt. Som avslutning spiller de ei låt de har kalt «Jolly be good», uten at jeg helt kunne se den åpenbare referansen i det musikalske materialet. Men gøyalt var det!
Deretter var det å bli holdt i spenning i godt og vel en time, før juryen felte sin dom. For noen dager siden ville jeg fortsatt satset alle mine penger på Kongle Trio, men etter konsertene i dag er jeg ikke sikker lenger. Det er et svært høyt nivå på bandene i finalen, og med et så bredt stilistisk spekter at spørsmålet om hvem som tar kaka og det store lanseringsprogrammet, er resultatet mye mer usikkert nå enn det var for bare dager og timer siden.
Men noen minutter på overtid stiger den hvite røyken opp fra pipa som ruver over det lokale Sixtinske kapell. Dag Magnus Narvesen trer fram og peker på … Kongle Trio (hovedbilde. Foto: Marija Puzar). Favorittseier, der altså.
Liv Andrea Hauge, Kongle Trio Foto: Oslojazz/Marija Puzar
Kvelden avsluttes dermed med Kongle Trios vinnerkonsert. En konsert der Liv Andrea Hauge på piano, Øystein S. Østensen på bass og Veslemøy Narvesen på trommer slipper ned skuldrene og slår seg løs. Siden de startet som del av Nordic Showcase-serien under Oslojazz for to år siden, har dette bandet tatt mange åttemilssteg. Og nå bretter de ut sin flotte musikk for oss som aldri før.
Vi kan i dag virkelig slå fast at framtida er sikret, jazzen lever. For dette var rein og skjær magi i Forstandersalen. Et heftig og variert basspill fra Østensen, hele tida på plass. Narvesen har allerede satt klare spor i norsk trommehistorie, og her glitrer hun. Det er bare å gi seg over.
Men den største biten av kaka, den fortjener Liv Andrea Hauge. For en pianist! Hun gjenskaper, fortolker, løfter og nyskaper lange linjer i norsk jazzhistorie. Det er mye skandinavisk syttitall i hennes pianospill. Men det er også hennes egne, nye ting. Variert, spennende, morsomt, utfordrende. Dette bandet og disse tre musikerne vil vise deg veien inn i framtida. Det er bare å glede seg.
Vi gratulerer Kongle Trio med tittelen Årets unge jazzmusikere 2020, og ønsker lykke til med lanseringsprogrammet.
Tekst: Johan Hauknes og Harald Opheim
Foto: Harald Opheim (Friends Quartet), Oslojazz/Matija Puzar, Oslojazz/Torill Krook Karlsen
