salt peanuts*’ Johan Hauknes holdt den 15. januar 2019 foredrag i foreningen Oslo Jazz Circle — en forening for alle i Østlandsområdet med interesse for jazz og annen improvisert musikk. Anledningen var at det i år er seksti år siden jazzåret 1959, da grunnlaget ble lagt for en av de mest radikale endringene i svaret på spørsmål som «hva er jazz?» og «men er’e jazz?» noensinne. Et sammendrag av presentasjonen som foregikk på Victoria — Nasjonal jazzscene, var sendt ut på forhånd og er gjengitt nedenfor.
Nederst i artikkelen finner du presentasjonen i to deler, samt kveldens spilleliste.
- Presentasjonens del I (åpner i nytt vindu)
- Presentasjonens del II (åpner i nytt vindu)
- Kveldens spilleliste (åpner i nytt vindu)
Sammendrag: 1959 — Året da jazzen ble snudd opp ned
«I 2019 er det seksti år siden det kanskje aller mest revolusjonerende året i jazzhistorien. I foredraget vil jeg søke å beskrive og drøfte hva det er som gjør 1959 så viktig. Selvfølgelig med massevis av musikk!
Gjennom musikk som ble skapt og utgitt i dette året, vil jeg se på hovedtrekkene i den og hvordan den la sentrale premisser for den videre utviklingen av improvisert musikk. Disse premissene har formet utviklingen helt fram til i dag.
Uten 1959, ville jazzen forlengst ha vært død!
Min påstand er at jazz — improvisert musikk — slik det framstår i dag er utenkelig uten jazzåret 1959. Uten jazzåret 1959 og arven etter det, intet 2019!
Ikke bare er mye av historien om jazz skapt i USA. Historiene om jazzens historie — særlig etter 1959 — er også skapt i USA, med fortellinger som har et, ofte overdrevent, amerikansk fokus. For 1959 var også starten på en prosess der den improviserte musikken gikk fra å være en amerikansk musikkform til å bli et globalt kulturuttrykk.
Jeg vil prøve å illustrere hvordan 1959 påvirket jazzens og den improviserte musikkens utvikling videre, også utenfor USA. Jeg vil her kort omtale utviklingen av improvisert musikk i Europa de siste seksti årene.
Samtidig var også 1959 året hvor viktige linjer i jazzhistorien tok slutt. 1959 var også året Lester Young, Billie Holiday, Baby Dodds og Sidney Bechet døde.
Men mer enn alt dette: 1959 var året jazz ikke lenger var en sjanger.
1959 var året da jazzen sluttet å være jazz.
Eller, sagt med Bill Evans’ formulering, 1959 var året da jazzen gikk fra å være et «hva» til å bli et «hvordan». 1959 var året da spørsmålet «men er’e jazz?» ble meningsløst!»
Her er presentasjonen og spillelisten
Du kan laste ned presentasjon og spilleliste her:
Eller du kan lese dem direkte på salt peanuts* her:
-
Presentasjonens del I
-
Presentasjonens del II
-
Kveldens spilleliste
Foto: Harald Opheim
