Karl Ivar Refseth er en norsk vibrafonist fra Brøttum mellom Hamar og Lillehammer. De siste årene har han vært bosatt i Berlin og vært medlem av The Notwist, et av Tysklands mest internasjonalt anerkjente indierockband. Sammen har de turnert over hele Europa og opptrådt på en rekke festivaler. Refseth har også spilt inn og turnert med Tied&Tickled Trio og den amerikanske trommeslageren Billy Hart. I 2014 gjorde han også platen «S/T» med Alien Ensemble, også et tysk ensemble, og deres plate ble selvsagt anmeldt på salt peanuts*, og du kan lese anmeldelsen HER.

Siden 2012/2013 har Refseth hatt sin egen trio i Berlin, hvor han er hovedkomponist, selv om det også gis god plass til improvisasjon fra alle de tre erfarne musikerne. Det er denne gruppen Refseth nå har vært i studio med, og resultatet, «Devotion» har ankommet salt peanuts* sitt nye kontor. 2015 kom trioen med sitt debutalbum, med tittelen «Praying», også på Traumton, og er anmeldt HER.

Platen ble innspilt i Traumtons eget studio i Berlin, og de fleste av de 11 komposisjonene er gjort av Refseth, mens en er gjort av altsaksofonisten Christian Weidner og en av trompeteren Micha Archer fra Alien Ensemble.

Og det er i utgangspunktet en svært unorsk plate vi får servert. Refseth skriver lyriske og fine komposisjoner, hvor altsaksofonen til Weidner får god plass, og uten trommer i trioen, blir det nesten litt kammermusikalsk stemning ut av det de framfører.

Altsaksofonisten Christian Weidner spiller tett opp mot Refseth i flere av låtene, mens bassisten Matthias Pichler innimellom spiller relativt kontrasterende til de to i front, noe man merker godt i andresporet, «Cloud-Groove», men stort sett er dette lyrisk fra alle tre, og en plate fra tre musikere som samarbeider godt, og som innimellom nesten blir litt kirkelig i formen.

Jeg har tidligere hørt en hel del på deres foregående innspilling, som ble innspilt i «hjemlige» omgivelser i Brøttum og Veldre kirke. Og musikken på «Devotion» viderefører det de serverte på den forrige platen på utmerket måte. Jeg føler at musikerne er blitt bedre kjent med hverandre, og at de har funnet et felles uttrykk i musikken som alle føler seg bekvemme med.

Og derfor er også resultatet blitt en svært vakker plate, med tre musikere jeg liker sounden fra. Bassen er relativt langt framme i lydbildet, noe som passer perfekt, mens altsaksofonen og vibrafonen, som er de melodi- og soloførende instrumentene, tar oss gjennom de 11 historiene på en fremragende måte.

Karl Ivar Refseth bør være stolt som en hane for denne innspillingen. Den er vakker, litt melankolsk, og musikerne leverer musikk fra øverste hylle. Men at Refseth tror han skal knuse undertegnede i rævkrok neste gang vi møtes, og at jeg på grunn av denne fine plata skal miste selvtillit før neste møte, kan han bare glemme.

En deilig og ettertenksom plate som mange bør ta seg tid til å lytte på.

Jan Granlie

Karl Ivar Refseth (vib), Christian Weldner (as), Matthias Pichler (b)