Den britiske pianisten Alexander Hawkins, er en av dagens mest spennende pianister, orkesterledere, komponister og improvisatører. De senere årene har han gjort en rekke innspillinger, i hovedsak på Intakt Records, og vi har selvsagt anmeldt flere av dem, som hans samarbeid med saksofonisten Angelika Niescier og platen «Soul In Plain Sight» (anmeldt HER), hans store verk «Togetherness Music», et verk for 16 musikere (anmeldt HER), og hans duoprosjekter med bassklarinettisten Marco Colonna på platen «Dolphy Underlined» på Fundecja Slucha (anmeldt HER) og innspillingen «Shards and Constellations», på duo med vår favorittcellist Tomeka Reid (anmeldt HER).
Etter det ambisiøse albumet «Togetherness Music» er han på plass med nok et musikalsk panorama. Her har han satt sammen et ensemble der hans trio, med bassisten Neil Charles og trommeslageren Stephen Davis, møter saksofonisten og klarinettisten Shabaka Hutchings, gitaristen Otto Fischer og trommeslageren Richard Olátúndé Baker. Dette er et ferskt band fullt av betydningsfulle musikere som Hawkins har spilt med i en lang rekke konstellasjoner.
Av medlemmene i det nye bandet, er det vel saksofonisten og klarinettisten Shabaka Hutchings de fleste har et forhold til. Han har de senere årene blitt trukket fram som en av de som virkelig skal være med på å fornye den britiske og internasjonale jazzen. Vi hørte han første gang med bandet Polar Bear, men han har også spilt med Sun Ra Archestra, Floating Points, Mulatu Astatke og Helocentrics, men han er kanskje mest kjent som frontperson i band som Sons of Kemet og The Comet Is Coming.
Sist jeg hørte Alexander Hawkins på konsert, var på fjorårets Tampere Jazz Happening i november, hvor han, i tillegg til å gjøre en strålende solokonsert, var et viktig bidrag til suksessen til den italienske sopransaksofonisten Roberto Ottaviano og hans Eternal Love Quintets konsert.
På «Mirror Canon – break a vase» får vi 10 komposisjoner av Hawkins, innspilt i juli 2021. Og jeg føler mye av musikken, særlig i de første låtene, er relativt annerledes enn mye av den friere improviserte musikken vi har hørt fra mesterpianisten de senere årene. Men under relativt komponerte temaer, boltrer de enkelte musikerne seg på en lystig og spennende måte. I starten spiller Hawkins vanlig piano, noe som gir en litt annen lyd enn når han setter seg ved det store flygelet. Men når de er i gang, er dette sprelsk og kreativ musikk som sparker i mange retninger.
Det er hans egen trio som legger grunnlaget, mens de «nye» musikerne fyller på og får musikken til å vokse og blomstre, og med Richard Olátúndé Baker på adamo (talking drum), får vi et helt eget lydbilde, som får oss til å tenke på den gangen vi hørte Hawkins på konsert med trommelegenden Louis Moholo-Moholo.
Og å få med Hutchings i dette prosjektet har vært bra. For han bidrar hele veien med utmerket saksofon- og fløytespill, og er med på å gjøre musikken langt fra britisk, men mer afrikansk innimellom. Komposisjonene varierer, men holder seg gjennomgående innenfor den musikken vi har hørt fra blant andre Sun Ra og mange av de andre mer frittgående musikerne vi har stiftet bekjentskap med de senere årene.
Og hele veien er det Hawkins som er den førende musikeren. Og når han legger opp til en stemning, og imnproviserer fram et tema, får vi tanker både om Cecil Taylor på sitt streiteste og George Adams, når han ikke tar helt av. Men jeg føler også at både Duke Ellington og Charles Mingus har surret rundt i hjernen til Hawkins mens han har tenkt ut denne musikken Og det er noe helt særeget ved Hawkins pianospill, som vi bare kan kjenne igjen hos danske Jeppe Zeeberg nå om dagen. Det er kreativt, spennende, intrikat og sprelsk, samtidig som han hele tiden har total kontroll på musikken.
Dette er blitt en plate fylt opp med spennende og ytterst tett musikk, hvor det (nesten) hele tiden skjer spennende ting fra musikerne, noe gitaristen Otto Fischer bidrar sterkt til. Hawkins er en glimrende pianist, komponist og orkesterleder, og denne innspillingen tror jeg må være noe av det mest komplette jeg har hørt fra den unge engelskmannen til nå.
Jan Granlie
Alexander Hawkins (p, sampler), Richard Olátúndé Baker (adamo, perkusjon) Neil Charles (b), Stephen Davis (dr), Otto Fischer (g), Shabaka Hutchings (fl, ss, ts)
