På skive

ALEXANDER HAWKINS

«Togetherness Music»
INTAKT RECORDS, INTAKT CD 361

Den britiske pianisten Alexandre Hawkins, har de senere årene markert seg sterkt innenfor den frittgående delen av den europeiske jazzmusikken. Han har gjort en rekke plater i eget navn, og her på salt peanuts* har vi fulgt han de senere årene og anmeldt hans plater «Alexander Hawkins Trio» på egen label fra 2015 (les anmeldelsen HER), hans større verk «Unit(e)» fra 2017 (anmeldelsen kan du lese HER), hans samarbeid med Alexander Hawkins – Elaine Mitchener Quartet på platen «Uproot» på Intakt Records fra 2017 (anmeldelsen finner du HER), hans utsøkte samarbeid med cellisten Tomeka Reid på platen «Shards and Constellations» på Intakt Records (anmeldelsen finner du HER), og samarbeidet med den italienske saksofonisten og klarinettisten Marco Colonna på platen «Dolphy Underlined» på Fundecja Slucha, fra 2020 (anmeldelsen finner du HER).

I tillegg har han gjort en rekke fine innspillinger med blant andre trommeslageren Louis Moholo-Moholo, Chicago/London Underground, Mulatu Astatke og en rekke andre.

På «Togetherness Music» får vi høre pianisten,og, ikke minst komponisten Alexander Hawkins i en slags destillasjon og syntese av forskjellige tradisjoner og påvirkninger, som gjenspeiler det brede spekteret av en ekstraordinær musikalsk ånd som bor inne i Hawkins. Platen er utgitt som en feiring av Hawkins 40-årsdag, og er et større verk som går over seks «satser», som stammer fra et verk som ble bestilt av dirigent og komponist Aaron Holloway-Nahum for Riot Ensemble, med Hawkins og saksofonisten Evan Parker, en musiker som Hawkins har hatt et mer enn ti år lang musikalsk samarbeid med, som solister.

Den nye fremførelsen inneholder de originale musikerne i Riot-ensemblet pluss Parker, forsterket med noen av de mest spennende musikerne på den britiske freejazz-scenen akkurat nå, som trommeslageren Mark Sanders, cellisten Hannah Marshall og fløytisten og saksofonisten Rachel Musson, pluss den elektroniske trollmannen Matthew Wright. Mens Riot Ensemble først og fremst er kjent for sine fremføringer av moderne klassisk musikk, og Parker er en av de viktigste figurene innenfor den frie improvisasjonen og arven etter John Coltrane, skifter rollene flytende gjennom hele verket, hvor de skaper en helt særegen lydverden. Innspillingen er gjort i Challow Park Studios i Oxfordshire i England den 30. juli i 2020. Lyden er fremragende, på den måten at man nesten kan skille hver tone fra alle instrumentene fra hverandre.

Og de starter med Evan Parkers særegne tone i «Indistinguishable From Magic». For den som kjenner Parkers evne til sirkelpust og kreativ behandling av sopransaksofonen, vil straks kjenne igjen hans tone i hornet. Og dette bygger opp til en strålende stund med verket, og etter hvert får vi resten av ensemblet som blir liggende under Parkers strålende sopransaksofonspill. Og derfra og ut, til de avslutter med «Optimism of the Hill», er dette musikk man skal sette seg ned i ro og mak, og nyte. For gjennom alle de seks «satsene» skjer det uendelig mye spennende fra hele ensemblet.

Det som jeg synes er spesielt med en pianist som Alexander Hawkins er, hans evne til å bevege seg inn i forskjellige, musikalske landskaper og at det hele tiden høres ut som om det er her han trives best. Det er en positiv tilgang til musikken som jeg liker, og så omgir han seg hele tiden med utmerkede musikere som bringer spennende bidrag til helheten.

Hør for eksempel på andresporet, «Sea No Shore», hvor samspillet mellom trommeslageren Mark Sanders og trompeteren Percy Pursglove er fremragende. Og hele veien ligger det en idé bak som er en 40-årsdag verdig. Riot Ensemble er for det meste med for å binde det hele sammen, og det er solistene som gjennomgående spiller en slags hovedrolle. Og alle som slipper til, gjør en fremragende innsats, og er med på å gjøre dette verket til en sann fornøyelse å lytte til. I tredjesporet, «Ensemble Equals Together» får Riot Ensemble mer plass, men blir «fulgt nøye» av Pursglove og fløytist Rachel Musson. Og hele veien sitter Hawkins i bakgrunnen, med små og nødvendige innspill, uten å fremheve seg selv nevneverdig. Men det han spiller er akkurat det man skal ha for at helheten skal komme fram. Det er først i fjerdesporet, «Leaving the Classroom of a Beloved Teacher», at han viser seg skikkelig fram. Og dette er en ytterst morsom låt, hvor han improviserer flott og ytterst frodig over et overraskende, swingende komp. Dette er en slags lek, som gjerne kunne vært gjort av Cecil Taylor i godhjørnet, hvor hele ensemblet virkelig får lekt seg i det frie, men hvor Hawkins hele veien fører an. Herlig!

I «Ecstatic Baobabs» er musikken mer svevende, og det stedet i verket hvor Riot-ensemblet får vist seg skikkelig fram, før de avrunder med «Optimism of the Hill», som åpner litt «mystisk» med Neil Charles’ bass og Sanders trommer. Etter hvert kommer Pursglove inn med et trompetspill som kan minne litt om Kenny Wheeler i hans frieste sekvenser. Etter hvert vokser det hele til en utmerket avslutning, hvor Parker igjen er på banen med utsøkt spill, og hvor man nærmest kan høre at de involverte musikerne smiler og er fornøyde med innsatsen. Og bursdagsbarnet kunne vel nesten ikke fått en bedre present når han skulle gå inn i de vanskelige 40-årene.

Dette er blitt en samling låter, og et verk, som henger sammen på en fin måte. Hawkins har skrevet utmerkede komposisjoner, som har mange og store åpninger for at de enkelte musikerne får godt med rom for egne bidrag, men det er helheten som er det viktigste, og den har Hawkins og hans mange medmusikanter klart å holde på gjennom hele verket. Men skal man trekke fram noen enkeltmusikere utover Hawkins selv, så må det bli innsatsen til trommeslageren Mark Sanders og trompeteren Percy Pursglove som må bemerkes. Strålende!

Jan Granlie

Alexander Hawkins (p, comp), Evan Parker (ss), Aaron Holloway-Nahum (cond), Rachel Musson (fl, ts), Percy Pursglove (tp), James Arben (fl, bcl), Neil Charles (b), Mark Sanders (dr, perc), Matthew Wright (elec),  Benedict Taylor (viola), Hannah Marshall (c), The Riot Ensemble: Mandhira de Saram (vio), Marie Schreer (vio), Stephen Upshaw (viola), Louise McMonagle (c), Marianne Schofield (b)

Skriv et svar