
Den britiske pianisten Alexandre Hawkins, har de senere Ă„rene markert seg sterkt innenfor den frittgĂ„ende delen av den europeiske jazzmusikken. Han har gjort en rekke plater i eget navn, og her pĂ„ salt peanuts* har vi fulgt han de senere Ă„rene og anmeldt hans plater «Alexander Hawkins Trio» pĂ„ egen label fra 2015 (les anmeldelsen HER), hans stĂžrre verk «Unit(e)» fra 2017 (anmeldelsen kan du lese HER), hans samarbeid med Alexander Hawkins â Elaine Mitchener Quartet pĂ„ platen «Uproot» pĂ„ Intakt Records fra 2017 (anmeldelsen finner du HER), hans utsĂžkte samarbeid med cellisten Tomeka Reid pĂ„ platen «Shards and Constellations» pĂ„ Intakt Records (anmeldelsen finner du HER), og samarbeidet med den italienske saksofonisten og klarinettisten Marco Colonna pĂ„ platen «Dolphy Underlined» pĂ„ Fundecja Slucha, fra 2020 (anmeldelsen finner du HER).
I tillegg har han gjort en rekke fine innspillinger med blant andre trommeslageren Louis Moholo-Moholo, Chicago/London Underground, Mulatu Astatke og en rekke andre.
PÄ «Togetherness Music» fÄr vi hÞre pianisten,og, ikke minst komponisten Alexander Hawkins i en slags destillasjon og syntese av forskjellige tradisjoner og pÄvirkninger, som gjenspeiler det brede spekteret av en ekstraordinÊr musikalsk Änd som bor inne i Hawkins. Platen er utgitt som en feiring av Hawkins 40-Ärsdag, og er et stÞrre verk som gÄr over seks «satser», som stammer fra et verk som ble bestilt av dirigent og komponist Aaron Holloway-Nahum for Riot Ensemble, med Hawkins og saksofonisten Evan Parker, en musiker som Hawkins har hatt et mer enn ti Är lang musikalsk samarbeid med, som solister.
Den nye fremfÞrelsen inneholder de originale musikerne i Riot-ensemblet pluss Parker, forsterket med noen av de mest spennende musikerne pÄ den britiske freejazz-scenen akkurat nÄ, som trommeslageren Mark Sanders, cellisten Hannah Marshall og flÞytisten og saksofonisten Rachel Musson, pluss den elektroniske trollmannen Matthew Wright. Mens Riot Ensemble fÞrst og fremst er kjent for sine fremfÞringer av moderne klassisk musikk, og Parker er en av de viktigste figurene innenfor den frie improvisasjonen og arven etter John Coltrane, skifter rollene flytende gjennom hele verket, hvor de skaper en helt sÊregen lydverden. Innspillingen er gjort i Challow Park Studios i Oxfordshire i England den 30. juli i 2020. Lyden er fremragende, pÄ den mÄten at man nesten kan skille hver tone fra alle instrumentene fra hverandre.
Og de starter med Evan Parkers sÊregne tone i «Indistinguishable From Magic». For den som kjenner Parkers evne til sirkelpust og kreativ behandling av sopransaksofonen, vil straks kjenne igjen hans tone i hornet. Og dette bygger opp til en strÄlende stund med verket, og etter hvert fÄr vi resten av ensemblet som blir liggende under Parkers strÄlende sopransaksofonspill. Og derfra og ut, til de avslutter med «Optimism of the Hill», er dette musikk man skal sette seg ned i ro og mak, og nyte. For gjennom alle de seks «satsene» skjer det uendelig mye spennende fra hele ensemblet.
Det som jeg synes er spesielt med en pianist som Alexander Hawkins er, hans evne til Ä bevege seg inn i forskjellige, musikalske landskaper og at det hele tiden hÞres ut som om det er her han trives best. Det er en positiv tilgang til musikken som jeg liker, og sÄ omgir han seg hele tiden med utmerkede musikere som bringer spennende bidrag til helheten.
HÞr for eksempel pÄ andresporet, «Sea No Shore», hvor samspillet mellom trommeslageren Mark Sanders og trompeteren Percy Pursglove er fremragende. Og hele veien ligger det en idé bak som er en 40-Ärsdag verdig. Riot Ensemble er for det meste med for Ä binde det hele sammen, og det er solistene som gjennomgÄende spiller en slags hovedrolle. Og alle som slipper til, gjÞr en fremragende innsats, og er med pÄ Ä gjÞre dette verket til en sann fornÞyelse Ä lytte til. I tredjesporet, «Ensemble Equals Together» fÄr Riot Ensemble mer plass, men blir «fulgt nÞye» av Pursglove og flÞytist Rachel Musson. Og hele veien sitter Hawkins i bakgrunnen, med smÄ og nÞdvendige innspill, uten Ä fremheve seg selv nevneverdig. Men det han spiller er akkurat det man skal ha for at helheten skal komme fram. Det er fÞrst i fjerdesporet, «Leaving the Classroom of a Beloved Teacher», at han viser seg skikkelig fram. Og dette er en ytterst morsom lÄt, hvor han improviserer flott og ytterst frodig over et overraskende, swingende komp. Dette er en slags lek, som gjerne kunne vÊrt gjort av Cecil Taylor i godhjÞrnet, hvor hele ensemblet virkelig fÄr lekt seg i det frie, men hvor Hawkins hele veien fÞrer an. Herlig!
I «Ecstatic Baobabs» er musikken mer svevende, og det stedet i verket hvor Riot-ensemblet fĂ„r vist seg skikkelig fram, fĂžr de avrunder med «Optimism of the Hill», som Ă„pner litt «mystisk» med Neil Charlesâ bass og Sanders trommer. Etter hvert kommer Pursglove inn med et trompetspill som kan minne litt om Kenny Wheeler i hans frieste sekvenser. Etter hvert vokser det hele til en utmerket avslutning, hvor Parker igjen er pĂ„ banen med utsĂžkt spill, og hvor man nĂŠrmest kan hĂžre at de involverte musikerne smiler og er fornĂžyde med innsatsen. Og bursdagsbarnet kunne vel nesten ikke fĂ„tt en bedre present nĂ„r han skulle gĂ„ inn i de vanskelige 40-Ă„rene.
Dette er blitt en samling lÄter, og et verk, som henger sammen pÄ en fin mÄte. Hawkins har skrevet utmerkede komposisjoner, som har mange og store Äpninger for at de enkelte musikerne fÄr godt med rom for egne bidrag, men det er helheten som er det viktigste, og den har Hawkins og hans mange medmusikanter klart Ä holde pÄ gjennom hele verket. Men skal man trekke fram noen enkeltmusikere utover Hawkins selv, sÄ mÄ det bli innsatsen til trommeslageren Mark Sanders og trompeteren Percy Pursglove som mÄ bemerkes. StrÄlende!
Jan Granlie
Alexander Hawkins (p, comp), Evan Parker (ss), Aaron Holloway-Nahum (cond), Rachel Musson (fl, ts), Percy Pursglove (tp), James Arben (fl, bcl), Neil Charles (b), Mark Sanders (dr, perc), Matthew Wright (elec), Â Benedict Taylor (viola), Hannah Marshall (c), The Riot Ensemble: Mandhira de Saram (vio), Marie Schreer (vio), Stephen Upshaw (viola), Louise McMonagle (c), Marianne Schofield (b)