Da jeg hadde hørt gjennom dette albumet første gang, måtte jeg sjekke hvilket plateselskap som hadde utgitt den. Og, som jeg nesten kunne ha satt en årslønn på, var det Jazzland Recordings, som hadde sluppet Mørk gjennom nåløyet. Og det kan man også høre, så lenge man vet at pianisten Bugge Wesseltoft er en viktig del av selskapet.
For spillestilen til den Tromsø-baserte pianisten Benjamin Mørk, ligger tett på en del av Bugge Wesseltofts tidligere, musikalske bravader. Ikke på den måten at spillestilen er lik, men det er noe med hvordan det akustiske pianoet brukes sammen med elektronikken som trekker meg mot Bugge.
Og Benjamin Mørks lyd og spillestil på «Mechanical Piano», er en direkte konsekvens av at han kjøpte et gammelt flygel som var spraymalt blått, og som generelt hadde vært gjennom mye og tung bruk. I stedet for å prøve å få det til å høres ut som en moderne konsert, fjernet han alle unødvendige deler og oppdaget at det var mange mekaniske lyder inne i instrumentet. Gjennom et system med hjemmelagde mikrofoner isolerte han og forsterket de mekaniske lydene slik at de ikke var like avhengig av tangentene og trykk og løft på pedalene, som igjen tvinger oss til å innlemme dem som rytmiske elementer i musikken. Mørk har utviklet bruken av disse lydene og laget begrepet «Mechanical Piano». Dette er en spesiell type minimalistisk pianomusikk, kombinert med elektronikk.
Mørk kommer fra øya Senja i den nordlige delen av Norge. Hans musikalske påvirkninger spenner fra Esbjørn Svensson, Ryuichi Sakamoto og Sergej Rachmaninov til Nils Petter Molvær, Jon Hopkins og Bicep. Men uansett hvem han er inspirert av, føler jeg at Bugge Wesseltoft mer eller miindre har sittet på skulderen hans når han har improvisert fram de sju komposisjonene eller improvisasjonene vi får servert her.
Han har laget noen fine og melodiske komposisjoner/improvisasjoner, som han på en utmerket måte kombinerer med sparsom elektronikk. Og det «nedstrippede» flygelet fungerer perfekt til akkurat denne musikken.
En plate til ettertanke og ro, og en plate som vokser mer og mer for hver gang man spiller den.
Jan Granlie
Benjamin Mørk (p, elec)