Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

BILLY STRAYHORN

«Day Dream – Complete 1945-1961 Sessions as a Leader»
ESSENTIAL JAZZ CLASSICS EJC55667
(GJENUTGIVELSE)

Billy Strayhorn er mest kjent som Duke Ellingtons høyre hånd, og det var han som i sin tid skrev kanskje den mest kjente «Ellington-komposisjonen» «Take The ‘A’-Train». Han står også ansvarlig for komposisjoner som «Chelsea Bridge» og «Lush Life».

Han ble født i Dayton, Ohio den 29. november 1915, og forlot denne verden den 31. mai 1967. Helt fra 1939 og til han døde var han engasjert som musiker, komponist og arrangør for Ellington.

Men han var også selv en mer enn habil pianist, noe vi får høre på denne dobbeltCDen.

På CDene har man samlet flere av albumene hans, bl.a. «The Peaceful Side», med opptak fra Paris i mai 1961, hvor han spiller sobert piano sammen med bassisten Michael Gaudry, The Paris String Quartet og vokalistene i The Paris Blue Notes.

Her får vi flere Staryhorns komposisjoner i mindre, og litt odde versjoner, men det er interessant å høre «Lush Life», «Take The ‘A’-Train», «Chelsea Bridge» og mange av de udødelige komposisjonene nesten fremført solo av Strayhorn.

Deretter følger «Cue For Saxophone», med Harold «Shorty» Baker (tp), Quintin Jackson (tb), Russell Procope (cl), Johnny Hodges (as), Al Hall (b) og Oliver Jackson (dr) i flere av Strayhorns og andres låter, bl.a. «Gone With The Wind», «Cherry» og «»You Brought A New Kind Of Love To Me», i helt annerledes og svært tilbakelente versjoner. Disse opptakene er fra New York i april 1959. FørsteCDen avsluttes med «Feather Roll Blues», hvor han er i studio i New York i 1947 sammen med Ray Nance (tp), Jimmy Hammilton (cl), Al Sears (ts), Harry Carney (bs), Junior Raglin (b) og Fletcher Jackson (dr), og selv om lyden ikke er den beste på denne låta, så swinger det umiskjennelig.

CD2 starter med «The Jazz Scene», innspilt på sensommeren eller høsten 1947, først med tre solostykker («Halfway To Dawn» i to versjoner og «Tailspin»), før han får selskap av Harry Carney (bs), Fred Guy (g), Oscar Pettiford (b), Sonny Greer (dr) og strykere, arrangert av Duke Ellington i et par låter, før vi får «Great Times! – Duke Ellington-Billy Strayhorn Piano Duets», hvor de to vennene møtes med varierende komp. Disse opptakene er fra september 1950, og kan virke som en håndsrekning fra Ellington til sin venn, for at han også skulle få muligheten til å selge noen plater. Her får vi bl.a. «Sono», «Cotton Tail», «C Jam Blues» og «Flamingo».

Deretter følger et radioopptak med Strayhorn og Ellington fra ABC Broadcast og programmet «The Fieldstone Ballroom» fra August 1945, hvor de gjør «Tonk #2». Deretter følger to duetter med Ellington, denne gangen fra New York den 10. januar 1946, hvor de gjør «Drawing The Blues» og «Tonk #3», før det hele avsluttes med Strayhorn i duett med vokalisten Kay Davis, live fra Carnegie Hall den 13. november 1948. Dette stykket blir introdusert av Ellington, som snakker ytterst pent om sin venn og kollega.

Nå skal det ikke stikkes under en stol at uten Duke Ellington ville muligens ikke Billy Strayhorn fått det navnet han har fått innenfor jazzverdenen. Han var åpen homofil, noe som helt sikkert ikke var like enkelt i USA på den tiden, så å kunne stå i skyggen av Duke Ellington var muligens med på å redde han, både som menneske og komponist.

Han er en helt ok pianist, men langt unna de store, men som komponist kan man ikke frata han store evner og talent.

På «Day Dream – Complete 1945-1961 Sessions as a Leader» får vi mange gode eksempler på det. Men innimellom forekommer det en del «hvileskjær» som ikke vil gå over i historien som store jazzhistoriske øyeblikk. Men å få innblikk i en komponist, arrangør og pianist som skapte mange udødelige låter for andre artister, er interessant. Og den som vil gå dypt i Ellington-historien, bør også innom denne samlingen.

Jan Granlie

Billy Strayhorn (p, cel), Duke Ellington (p, arr), Russell Procope (cl), Jimmy Hammilton (cl), Johnny Hodges (as), Al Sears (ts), Harry Carney (bs), Harold «Shorty» Baker (tp), Ray Nance (tp), Quintin Jackson (tb), Fred Guy (g), Michel Gaudry (b), Al Hall (b), Junior Raglin (b), Oscar Pettiford (b, c), Wendell Marshall (b), Joe Shiman (b), Lloyd Trotman (b), Oliver Jackson (dr), Fletcher Jackson (dr), Sonny Greer (dr), Jo Jones (dr), Paris String Quartet (strings), Paris Blue Notes (v), Kay Davis (v)

Skriv et svar