Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

BUD POWELL

«1962 Stockholm Oslo»
STEEPLECHASE, SCCD 36041

I 1959 flyttet pianisten Bud Powell fra New York til Paris. Den nøyaktige årsaken til flyttingen er ikke klar, selv om de sannsynlige forklaringene nok var muligheten til å spille oftere i en by med fans som elsket og satte pris på ham, sjansen til å øke inntekten, muligheten til å slappe av og søke medisinsk hjelp for sin depresjon og diagnostisert schizofreni, unngå voldelige møter med politiet på grunn av sin noe merkelige oppførsel, og for å unnslippe den amerikansk rassismen. Tidlig i 1962 var Powell i København, Danmark, og spilte på det nyåpnede Jazzhus Montmartre. Gjennom året besøkte han flere steder i Nord-Europa for å gjøre konserter, og det var tydelig at det Europeiske publikummet satte mer pris på han enn publikum hjemme i USA.

Det danske Steeple Chase-selskapet ga nylig ut «1962 Copenhagen», et album med tidligere uutgitte innspillinger av Powell, live i København. Noe ble spilt inn i Danmarks Radios konserthus 25. mars 1962, to spor ble spilt inn på Jazzhus Montmartre, også i mars, og tre ble spilt inn i Danmarks Radio TV-studio i august. Her samarbeidet han med tenorsaksofonisten Brew Moore på et spor, tenorsaksofonisten Don Byas på et og begge på et spor. På alle spor fikk Powell selskap av Niels-Henning Ørsted Pedersen på bass og Jørn Elniff på trommer.

Den 17. april samme år var han på den anerkjente klubben Gyllene Cirkeln i Stockholm for å spille med de to lokale musikerne, Thorbjörn Hultcranz på bass og Sune Spångberg på trommer, og den 24. til 26. september besøkte han Oslo, hvor han gjorde radioopptak i NRK, sammen med bassisten Erik Amundsen og trommeslageren Ole Jacob Hansen. Opptakene fra Stockholm er tidligere utgitt på SteepleChase, mens NRK-opptaket ble tatt opp i forbindelse med Powells gjesteopptreden på Metropol i Oslo, og er å finne på en utgivelse fra det japanske selskapet March Mallow Records som kom på CD i 2012. Her finner man også opptak fra København.  På Metropol spilte han med bassisten Bjørn Pedersen (alle dagene), trommeslageren Jon Christensen den 24/9 og Ole Jacob Hansen i dagene 25. til 27/9. Amundsen deltok kun i radioopptakene fra 24. til 26. september.

Og det er opptakene fra disse møtene vi her får et innblikk i. Fem låter fra Stockholm, Frank Koessers «I Hear Music», George Gerswins «Someone To Watch Over Me», Tadd Damerons «Hot House», Robertsons «If You Were Here» og Thelonious Monks «Straight No Chaser», mens vi fra Oslo får Powells egen «Dance Of The Infidels», Benny Golsons «I Remember Clifford», Damerons «Hot House» og Thelonious Monks «52nd Street Theme».

Dette var to av svært mange gjestebesøk fra amerikanske stjernemusikere som hadde bosatt seg i Europa for kortere eller lengre tid, som spilte sammen med lokale komp, gjorde på denne tiden, og som ikke alltid var beregnet på plateutgivelser, noe også denne innspillingen bærer preg av. Her var det for de lokale musikerne om å gjøre å holde tunga rett i munnen, og gjøre som de fikk beskjed om, av den amerikanske stjerna.

Derfor er det også Bud Powell som er den førende solisten i disse opptakene. Og det er for så vidt helt ok, selv om man, fra dagens ståsted, gjerne kunne ønsket noen flere solistbidrag fra både bassistene og trommeslagerne.

Men det høres ut som Powell er i relativt fin form gjennom opptakene. Han spiller upåklagelig og fint, og vi får noen solier på de velkjente låtene som låter strålende.

På slike opptak kan man, selvsagt, savne at innspillingene hadde vært noe bedre. Men dette er radioopptak, og man skal vel egentlig være glad for at opptakene i det hele tatt har vært mulig å oppdrive, etter så mange år.

Jeg synes kanskje opptakene fra Oslo har litt mer dybde i lyden, og at Erik Amundsens bass-spill utmerker seg på en positiv måte. Ellers er det to fine sessioner, som jeg er sikker på at de lokale musikerne kunne ha fortalt mye om.

Og er man samler av Bud Powell-plater, skal man selvsagt gå til anskaffelse av disse opptakene, for de viser godt hvor Bud Powell sto på den tiden, to år etter hans strålende «innhopp» i Charles Mingus sin konsert på festivalen i Antibes i Frankrike (utgitt i flere versjoner tidligere). Og selv om opptakene fra Stockholm og Oslo ikke har verdens beste lydkvalitet, så er det to historiske møter man her får mulighet til å være med på.

Jan Granlie

Bud Powell (p), Thorbjörn Hultcranz (b), Sune Spångberg (dr), Erik Amundsen (b), Ole Jacob Hansen (dr)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.