Det er nesten skremmende hvor mange dyktige musikere som de senere årene har blomstret opp i Norden. Det er utvilsomt de norske musikerne som har fått mest internasjonal oppmerksomhet, men også i de andre landene dukker det hele tiden opp uhyre spennende konstellasjoner som med letthet kan konkurrere med musikerne ellers i Europa og i Sambandstatene.

Et av de nye bandene som er dukket opp den senere tiden, er svenske Daniel & Dundret. Her har saksofonisten Daniel Gahrton alliert seg med pianisten Milton Örström, bassisten Jonas Nilsson og trommeslageren Cornelia Nilsson, og de serverer ni låter skrevet av Gahrton, hvor alle ligger i et temmelig fritt landskap, men med både «nese og hale», som nesten gjør musikken litt forutsigbar, men forutsigbar på en god måte. Han skriver relativt enkle melodier, og tankene går til amerikanske helter som Ornette Coleman og Henry Threadgill, ettersom platen surrer avgårde.

Ideen til musikken er organisk, og inspirasjonen har vært ulike trærs karakter og de «förtrollande mönsterbildningar som sker i trädens rike».

Gahrton er en saksofonist med gode ideer og en sans for å komponere i ånden etter de forannevnte (pluss kanskje også Arthur Blythe).

Han gir god plass til de andre musikerne, som leverer strålende innsatser både i ensemblespillet og i soliene. Platen er variert i stemning og i tilnærmingen til det musikalske, og når man vet at inspirasjonen er trær, ser man hvordan vinden forandrer formasjonene hele veien gjennom musikken.

Når man går til anskaffelse av LP-versjonen, og ikke nøyer seg med den digitale utgaven, som ble lansert i mai, får man med en digital lenke til suiten «Kalhygget» som bonus.

Jeg synes dette er en svært lovende debut for Daniel Gahrton og hans musikalske venner. De viser en overraskende modenhet i måten de musiserer på, og det er ingen tvil om at den svenske jazzen har fått et positivt tilskudd med denne gruppen. Jättegött!

Jan Granlie

Daniel Gahrton (s), Milton Öhrström (p), Jonas Nilsson (b), Cornelia Nilsson (dr)