Denne seneste utgivelsen fra det Newcastle-baserte plateselskapet New Jazz and Improvised Music Recordings, er uten tvil den mest esoteriske hittil i plateselskapets historie. Den inneholder en serie undervannsopptak tatt av musiker, feltopptaker, lydtekniker og produsent David de la Haye. Opprinnelig kommer de la Heye fra Jersey, og han studerte ved Leeds College of Music og ved Newcastle University, og er nå basert i Durham. Som musiker har han spilt folkemusikk med Monster Ceilidh Band, Shona Mooney, Jez Lowe, The Bad Pennies med flere. Som lydkunstner har han gjort prosjekter for National Trust, Great North Museum, Natural England, ArtHouse Jersey, BALTIC Center for Contemporary Art med flere.
Nå møter vi han og hens undervannsopptak, sammen med tenorsaksofonisten Graeme Wilson, cellisten Mark Carroll og trommeslageren og perkusjonisten Adam Stapleford. Vi får 10 sekvenser, hvor undervannsopptakene er grunnlaget for all musikken, hvor de andre musikerne er med på å «fargelegge», utvide og gjøre opptakene mer til en slags dronemusikk.
Musikken er gjennomgående meditativ, og i coveret anbefaler man at platen skal lyttes til med hodetelefoner. Ikke fordi musikken er såpass «sær» at den ikke skal deles med andre, men mest for at man muligens oppfatter musikken bedre med hodetelefoner.
Og det er mye lyd David de la Haye har fått med seg i området utenfor Sunderland, hvor opptakene er gjort. Og ikke visste jeg at det var så mye lyd der nede i dypet. Og med musikerne som fargeleggere, får vi en form for musikk som sikkert kan brukes i meditasjon eller når man vil senke skuldrene og fjerne alle tegn på stress.
Og musikerne han har fått med på prosjektet har forstått hvor han vil med dette prosjektet. De legger til musikalske elementer som fungerer sammen med vann ii begegelse, selv om de ikke akkurat «kliner til» med heftige solier og drivende ensemblespill.
«With Ears Underwater» er blitt en spennende plate som bør spilles mange ganger for å få med alle detaljene i undervannsopptakene. Og forsøke å sette seg inn i hvordan de enkelte musikerne har valgt å gå inn i opptakene, og skape ny musikk. Jeg synes de lykkes godt i «Plant Based Patterns», hvor de forsøker å fange rytmene i undervannsstrømmene. Og når havvannet stormer mot klippene i «The Strangest Tales Are Heard At Sea», før det trekker seg stille tilbake – for så å legge seg til ro for en stund, før bølgene igjen beveger seg mot klippene, er fascinerende å lytte til. Det knirker i fortøyningene til en båt som ligger til kai, og lydene opptakene fanger opp er ytterst fascinerende.
Jan Granlie
David de la Haye (underwater rec.), Graeme Wilson (ts), Mark Carroll (c), Adam Stapleford (dr, perc)
