Vokalisten Elina Duni, kommer opprinnelig fra Tirana i Albania, men har i mange år vært bosatt i Sveits. Hun har siden platedebuten med «Baresha» i 2007, kommet med sju plater i eget navn, og de siste årene har hun arbeidet tett sammen med den britiske gitaristen Rob Luft. Her på salt peanuts* har vi tidligere anmeldt hennes plater «Dallëndyshe» (ECM, 2015), og anmeldelsen kan du lese HER, pluss soloutgivelsen «Partir» (ECM, 2018) som du kan lese vår anmeldelse av HER. Men fremdeles er det debutplaten «Baresha» som, for undertegnede, står som den sterkeste og mest personlige.
Samarbeidet med Luft førte dem i fjor til Vossa Jazz i Norge, hvor de gjorde en strålende duokonsert. Men på deres første samarbeid på ECM, har de utvidet besetningen, til også å innbefatte pianisten og trommeslageren Fred Thomas og flugelhornisten Mattieu Michel, to musikere jeg ikke kjenner altfor godt fra tidligere.
Jeg føler at Duni og Luft på denne platen, tar oss med litt tilbake til Dunis røtter i den musikalske smeltedigelen rundt den østligste delen av Middelhavet og Adriaterhavet. Og de åpner med den tradisjonelle «Bello Ci Dormi», som stammer fra Italia, og som legger en litt melankolsk stemning over innspillingen. Men det er ikke kun musikk fra Adriaterhavskystene og Middelhavet vi får møte på denne innspillingen. For her er det lange reiser vi skal ut på, noe som kan være en befrielse i disse korona-tider. For etter andrelåten. «Brighton» som Duni og Luft har skrevet sammen, er de både innom Frank Sinatra («I’m A Fool To Want You»), den tradisjonelle, amerikanske «The Wayfarer Stranger», som i den senere tiden har blitt en gjenganger på mange plater som nærmer seg den amerikanske folkemusikken og Charles Aznavours «Hier Encore» som avslutter denne fine platen. Og innimellom får vi noen låter de to har skrevet sammen, pluss ett par tradisjonelle, albanske melodier.
Første gang jeg hørte Rob Luft spilte han ett sett solo i Koncertkirken her i København. Og i min anmeldelse av konserten, var jeg ikke altfor positiv til det jeg fikk høre. Men i denne sammenhengen synes jeg hans gitarspill fungerer godt. Hør bare på det nydelige spillet i Duni og Lufts «Flying Kites» – nydelig! Og sammen med Dunis nydelige stemme, blir dette en deilig helhet. Og når man legger til Michels fine flugelhornspill, som innimellom kan minne om Arve Henriksens trompetspill når han spiller med Janne Mark, og et stødig og fint piano- og trommespill fra Thomas, så er det bare å lene seg tilbake i godstolen og nyte.
Selv om debutplaten til Duni fremdeles rager som min favoritt, er det ikke stort å utsette på innsatsen her heller. Selv om jeg har litt problemer med «I’m A Fool To Want You», som blir litt for anonym, men som rettes betraktelig opp med «The Wayfarer Stranger», selv om den ikke når helt opp til Rhiannon Giddens nydelige versjon. Særlig liker jeg de tradisjonelle låtene fra Dunis opprinnelige hjemland, «Kur Më Del Në Derë» og «Na’t Zaman». Og gjennomgående er det Dunis usedvanlig vakre og melankolske stemme som lyser mest på innspillingen. Og lyden er gjennomgående strålende, styrt av Gérard de Haro i Boissonne Pernes-les-Fontaines i februar i år.
Anbefales for en mørk kveld med god varme innendørs, levende lys, god mat og noe godt i glasset, sammen med den man er mest glad i.
Jan Granlie
Elina Duni (v), Rob Luft (g), Fred Thomas (p, dr), Mathieu Michel (flh)
