Emi Makabe er en japansk komponist, vokalist, shamisen-spiller og pedagog som holder til i New York City. Hennes sanger er japanske og tett på folkemusikken og med sterkt påviring av jazz, som omfatter jazz, pop, klassisk og improvisert musikk, og mye av musikken reflekterer hennes bakgrunn i japansk musikk. Hun har opptrådt på anerkjente spillesteder i New York City, Europa og Japan. Hun synger på engelsk og japansk så vel som ordløst, og spiller piano og shamisen, et japansk tradisjonelt strengeinstrument.
Hun ble født i Chiba, Japan, og har vært i musikk en fra tidlig barndom. Moren hennes, som underviste i musikk på barneskolen, var hennes første pianolærer, og tidlige musikalske aktiviteter inkluderte sang, fløyte og læring av japansk koto og shamisen, og som tenåring begynte hun å spille og komponere eget materiale
Hun flyttet til New York i 2008, hvor hun tok en Bachelor-grad i jazz, før hun fortsatte med en Master of Music på Aaron Copland School of Music mens hun sang med Billy Harper. Hennes fokus var på jazz og klassisk harmoni, teori og vokalteknikk, og blant lærerne finner vi Theo Bleckman, Jen Shyu, Donna Doyle, Janet Steele, David Schober, Jeb Patton, Billy Harper og Thomas Morgan.
Hun spilte på Copenhagen Jazz Festival 2018, i duo med Thomas Morgan, og for tiden komponerer og hun har spilt på jazzklubber i New York som 55 Bar, Cornelia Street Cafe, Rockwood Music Hall, ShapeShifter Lab og St. Peter’s Church, og spiller med musikere som blant andre Kenny Wollesen, Thomas Morgan, Johnathan Blake, Rudy Royston, Nate Wood, Gerald Cleaver, Ches Smith, Jacob Sacks, Fung Chern Hwei, Billy Mintz og Satoshi Takeishi.
På hennes nyeste plate, «Anniversary» hører vi henne på vokal og shamisen, sammen med Vitor Gonçalves på piano og accordeon, Thomas Morgan på bass og Kenny Wollesen på trommer, et av New Yorks virkelige «elitelag».
Vi får 11 komposisjoner, hvor hun har skrevet tekst og musikk til alle, unntatt «Chimney Sweeper», hvor teksten er av William Blake. Innspillingen er gjort i Brooklyn Recording den 25. august 2018, og det er bare å fastslå at det er en original artist vi møter.
Musikken er utpreget «japansk», i måten melodiene er skrevet på og hvordan de fremføres. Riktignok blir det en del jazz over komposisjonene mest på grunn av de tre medmusikantenes innsats, og deres nære tilknytning til den nyere jazzen. Og hele veien er det en lyrisk vokalist vi får møte.
Mange vil kanskje ha problemer med å knytte mesteparten av musikken til den tradisjonelle tankebanen om jazz, for det er, i alle fall slik jeg hører det, svært klare relasjoner til hennes hjemlands musikk. Men det, sammen med de tre medmusikantene, er med på å gjøre platen ytterst original, selv om jeg kanskje kunne tenkt med litt mer energi og «trøkk» innimellom. Det løfter seg litt i fjerdesporet «Moon & I», men stort sett foregår dette i svært neddempede og lyriske landskap som tar oss med til Japan, ett godt stykke unna storbylivet i Tokyo, for eksempel.
Musikken er original og fin, og trenger man virkelig å senke skuldrene, så er dette en plate man gjerne kan sette på. Og medmusikantene leverer fra øverste hylle hele veien.
Jan Granlie
Emi Makabe (v, samisen), Vitor Gonçalves (p, acc), Thomas Morgan (b), Kenny Wollesen (dr)
