Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

EUPHOTIC

«Isopleths»
PUBLIC EYESORE RECORDS

Det er unektelig en rekke plater med «spesiell» musikk som ramler inn i postkassen. Denne gangen skal vi til vestkysten av USA, og trioen Euphotic, bestående av Cheryl Leonard som trakterer såpass originale instrumenter som drivved, sand, steiner, fjær, siv, pingvinbein, furunåler og østersskjell, trompeteren Tom Djll som også i stor grad trakterer elektronikk, og Bryan Day som spiller instrumenter han har laget selv.

«Isopleths» betyr noe sånn som det sollyset sjøvann mottar som kan sette fart i fotosyntesen, og som varierer sterkt med årstid og breddegrad, fra 0 til 360 meter. Og med den instrumentsammensetningen vi møter her, og som overgår Terje Isungsets mange originale instrumenter, får vi musikk som ligger et godt stykke unna det vi finner i «The Real Book» eller i den amerikanske sangboken.

De tre musikerne er noen søkende sjeler, og Cheryl Leonard er en San Fransisco-basert musiker, som opp gjennom årene har bidratt på en rekke innspillinger hvor naturelementene har hatt en viktig del. Tom Djii har studert elektronisk musikk ved Collorado University, og har gjort en rekke ytterst spennende innspillinger de senere årene, senest med Kyle Bruckmann, Jacob Felix Heule og Kanoko Nishi-Smoith på platen «Brittle Feebling», som for kort tid siden ble anmeldt her på salt peanuts*, mens Bryan Day er en kunstner som utfolder seg på en rekke eksperimentelle områder, og blir omtalt som en sonisk eventyrer, maler og oppfinner av instrumenter og kunstinstallasjoner som han lager i East Bay. Han gjenbruker gjerne mekaniske komponenter og materialer man gjerne finner i garasjer eller på et forlatt kontor, som han omdanner til lydskulpturer.

På platen får vi åtte «strekk» som alle skiller seg mye fra det vi vanligvis lytter til av musikk. Det er gjennomgående elektronisk og ytterst eksperimentelt, med elektronikken som viktigste element. Men sammen med alle de andre «lydene» og «instrumentene», føler jeg at vi har å gjøre med musikk som dreier seg om havet. Og jeg innbiller meg at, kommer man dypt nok ned under havoverflaten, så er det slik «musikk» som kanskje høres. Og for oss som er vant til å lytte gjennom mye musikk som «folk flest» vil kalle støy og ulyder, får vi raskt et forhold til det vi hører, og vi blir ytterst fascinert av denne originale verdenen av lyder.

At det er mulig å lage slik musikk ved hjelp av elektronikk og alle de andre «instrumentene» som her tar oss med på et dypdykk, er nesten ikke til å fatte. Det er ytterst spennende å lytte til, og ved å lukke øynene og la musikken «ta deg», får du en ytterst spennende reise i ukjent farvann.

For en del år siden, da Norge kun hadde sort-hvitt fjernsyn (eller grusbane-tv, som jeg kaller det) var et kjent og kjært pauseinnslag de såkalte «pausefiskene». Da viste man et akvarium, hvor fisker svømte rundt til sober musikk. Jeg tror denne opplevelsen hadde blitt mye mer spennende hvis man hadde brukt Euphotic og «Isopleths» som pausemusikk.

Jan Granlie

Cheryl Leonard (driftwood, sand, rocks, feathers, marsh reeds, penguin bones, pine needles, oyster shells), Tom Djll (tp, elec), Bryan Day (invented instruments)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.