
I det danske jazzmiljÞet kan man nesten alltid skille mellom hvilke musikk som blir laget i KÞbenhavn-omrÄdet og hva som lages i à rhus. I hovedstaden spiller man enten mer tradisjonell jazz som gjerne har rÞtter i USA, gjerne pÄ grunn av alle amerikanske musikere som bodde i byen pÄ 60- og 70-tallet, eller man dyrker den friere improvisasjonen og musikk man gÄr og hÞrer pÄ mindre klubber som 5e, Klub Primi, Mayhem og i Koncertkirken. I à rhus har jeg en mistanke om at man er mye mer orientert mot det rytmiske, og den musikken som var populÊr pÄ 80- og 90-tallet, hvor gjerne den mer polerte jazzrocken var populÊr.
I bandet Fauna 5, hĂžrer man raskt at dette er et ensemble med base pĂ„ Ăžstkysten av Jylland. Bandet bestĂ„r av trompeteren Scott Westh, saksofonisten og klarinettisten Jonas Andreasen, keyboardisten Mathias JĂŠger, bassisten Jens Mikkel Madsen og trommeslageren Andreas Skamby, som ogsĂ„ har komponert de Ă„tte lĂ„tene vi fĂ„r servert pĂ„ «Haptics». Musikerne er hentet fra band som I Think Youâre Awesome, Bagland, Addis Abababand, Erum med flere.
Og de starter med «Fauna», hvor det rytmiske trommespillet er toneangivende under et litt «glatt» lydbilde hvor Westh og Andreasen gjÞr fine solier og ensemblespill. Og det meste av musikken har inspirasjoner fra naturen og dyrelivet, som i det behagelige andresporet, «Frogeye», hvor man legger merke til den fine trompetsoloen til Westh. Denne gÄr nesten sÞmlÞst over i «Play», som fÞlger godt opp det foregÄende sporet, og den fine «Animal Locomotion», hvor Jens Mikkel Madsens bass-solo blir det som skiller den ut pÄ en positiv mÄte, fÞr LPen mÄ vendes, og vi fÄr «Dancing Birds», Haptic Sensation» og «Hiberhnation», fÞr de avrunder med «Instincts».
Og hele veien ligger Skamby bak og driver det hele framover med pÄgÄende trommespill. Alle musikerne hÞres ut som de trives godt i sammenhengen. Men det blir noe veldig glatt over hele produksjonen, hvor lydbildet er pÄfÞrt mye reverb, som, etter min mening, Þdelegger litt av det «ekte» i musikken. Jeg fÄr litt for mange gamle tanker om jazzrocken fra 80-tallet, som jeg hatet intenst, til at jeg helt blir fortrolig med innholdet. Men har du et godt og nÊrt forhold til for eksempel plateselskapet CTI, som utga en haug med plater pÄ den tiden, sÄ vil du elske denne platen. For innsatsen musikerne legger for dagen er utmerket. Alle fem er vel bevandret i stoffet, og fremfÞrer lÄtene pÄ en fin mÄte. Men sÄ var det all reverben som er lagt pÄ⊠Og den plager meg altfor mye i gjennomspillingen, til at jeg fÄr et nÊrt og godt forhold til musikken.
Jan Granlie
Scott Waeth (tp), Jonas Andreasen (s, cl), Mathias JĂŠger (keys), Jens Mikkel Madsen (b), Andreas Skamby (dr)