En av våre pianofavoritter opp gjennom årene har vært Fred Hersch. Han har laget en rekke utmerkede plater, særlig i trioformat, noe man kan lytte til på samleboksen 10 Years / 6 Discs
på Palmetto Records, hvor han spiller med bassisten John Hebért og trommeslageren Eric McPherson, anmeldt HER, og hvor den utmerkede innspillingen Sunday Night At The Vanguard inngår (anmeldt HER).
Nå er han tilbake på Village Vanguard sammen med bassisten og vokalisten Esperanza Spalding, som de senere årene har fått et stort navn innenfor den amerikanske jazzen, ikke minst på grunn av hennes mer kommersielle plater.
På dette liveopptaaket fra 19. til 21. oktober 2018, hører vi Spalding kun som vokalist, og Hersch som eneste tonefølge i åtte komposisjoner, hvor de fleste er velkjente standarder, men hvor også Hersch-komposisjonene «Dream of Monk» og «A Wish», med tekst av Norma Winstone, inngår.
Og de starter med Gerswins «But Not for Me», og før de avrunder med «A Wish», er de innom «Dream of Monk», Parkers «Little Suede Shoes», Hefti og Troups «Girl Talk», Monks «Evidence», Cahn og Stynes «Some Other Time» og Egberto Gismontis «Loro». Og hele veien er det tydelig at dette har vært ytterst hyggelige kvelder nede i det lille kjellerlokalet i Greenwich Village. Publikum opptrer dannet med applaus etter hver låt, og man kan høre at både Hersch og Spalding koser seg på den lille scenen. Stemningen i klubben er tett og fin, og begge musikerne leverer strålende versjoner av låtene.
Kanskje hadde jeg ønsket at vi også hadde fått litt bass-spill fra Spalding, for det er jo egentlig en utmerket bassist hun er, men vi klarer oss mer enn godt nok med den fine, og litt ungpikeaktige, vokalen, som fraserer fint og ubesværet i alle «høydedrag», og en svært opplagt Hersch, som gjennomgående spiller strålende.
Dette er musikk for de rolige kvelder, hvor man har gjort et arbeidsslag, og trenger deilig musikk å roe ned kropp og sjel med. Og jeg kan nesten ikke tenke meg noe bedre enn å finne roen med Fred Hersch. Og med Esperanza Spaldings avslappende og fine vokal, blir dette en «strøken» plate.
Jan Granlie
Esperanza Spalding (v), Fred Hersch (p)
