Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

GADADU

«The Weatherman is Wrong»
AMP MUSIC & RECORDS, AT0123

Gadadus tredje album,  har fått tittelen The Weatherman Is Wrong. Dette er et relativt ungt, ensemble som beveger seg inn i et uforutsigbart og rytmisk landskap med synther, trompet, saksofon, bass, trommer og vokal. I tillegg har de med bratsj i bandet, slik veldig mange ensembler har i dag. Jeg føler allerede fra første tone, at dette er musikk jeg har hørt litt i bakgrunnen mange ganger tidligere, samtidig som det er nytt.

Men om det griper meg spesielt mye, slik jeg mener god musikk skal og bør gjøre, er jeg ikke like sikker på.

Vi får høre Hannah Selin på vokal og bratsj, Patrick Adams på trompet, Ayumi Ishito på tenorsaksofon, Nicki Adams på piano og synths, Dan Stein på bass og Arthur Vint på trommer og perkusjon. I tillegg har de invitert med Xanthoria Quartet, en strykekvartett, på en av låtene. Komposisjonene er gjort av Selin og Adams, og innspillingen er gjort «over there».

Jeg er overbevist om at dette er musikk som kan få yngre lyttere til å lytte til jazzmusikk, og musikk i det litt svevende, improlandskapet. For dette er på mange måter musikk skapt for dype stoler, god kaffe, lette drinker og hyggelig selskap, mye mer enn en svett kjellerjazzklubb hvor musikkhistorien sitter fastspikret i veggene.

De lager helt ok komposisjoner, alle musikerne bidrar på en fin måte, men jeg klarer ikke helt å få tak i musikken på den måten at den «treffer» meg der musikk skal treffe. Etter ett par låter blir jeg rett og slett litt likegyldig til det som fremføres, men innimellom er de noe som treffer, og jeg må være konsentrert. Musikken er en blanding av jazz, «chill out Music» og rock, som på tross av godt ensemblespill og iherdig trommespill, dessverre går litt for hurtig forbi. Kan hende blir jeg litt likegyldig på grunn av produksjonen, hvor jeg synes instrumentene ikke kommer godt nok fram, og det er vanskelig å skille dem fra hverandre på grunn av mye reverb, og det blir litt for ofte vokal med et «teppe» av instrumenter bak, særlig der hvor man spiller synth i stedet for piano. I femtesporet, «Makeup», får vi en fin pianosolo som skiller seg ut, og som får all min oppmerksomhet.

Jeg mener på ingen måte å være kritisk til det de seks musikerne (pluss strykekvartetten) serverer, men de klarer ikke å fange min oppmerksomhet lenge nok til at dette blir en innspillinge jeg kommer til å spille høyt for mine naboer altfor mange ganger.

Helt ok komposisjoner, fine arrangementer, gode enkeltbidrag, men litt for ensformig og utilgjengelig for denne anmelderen. Dessverre!

Jan Granlie

Hannah Selin (v, viola), Patrick Adams (tp), Ayumi Ishito (ts), Nicki Adams (p, synth), Dan Stein (b) Arthur Vint (dr, perc), Abby Swidler (vio), Kate Goddard (vio), Alexandra Jones (c)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.