Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

GUILLOTINE

«Guillotine»
CLEAN FEED CF511CD

Den portugisiske gitaristen Luis Lopes, er en svÊrt aktiv musiker pÄ hjemlandets jazzscene. Den innspillingen som nÄ surrer og gÄr pÄ stereoen, er ikke helt ny, men ble innspilt i 2018. I ettertid har Loprs vÊrt i studio med sitt band Hunanization 4tet og musikerne Rodrigo Amado (ts), Aaron Gonzalez (b, Stefan Gonzalez (dr), og gjort platen «Believe, believe», ogsÄ pÄ Clean Feed. Dette er en plate vi kommer tilbake til i begynnelsen av juni.

Men nÄ er det trioen Guillotine som surrer og gÄr. Her spiller han med den franske cellisten Valentin Ceccaldi, )som har studert med blant andre bassisten Joëlle Léndre og cellisten Vincent Courtois, og som har spilt med blant andre trompeteren Médéric Collignon), og den norske trommeslageren Andreas Wildhagen (fra blant annet Paal Nilssen-Love Large Unit).

Vi fÄr fire «strekk», som i stor sak handler om hva en gitarist, cellist og trommeslager kan finne pÄ av frittgÄende improvisasjon i et varmt studio i Lisboa en sommerdag i juni.

Tre lÄter er «skrevet» av Lopes, mens andresporet, «Marie Antoinette» er gjort av Ceccaldi. Og det starter med neddempede cymbaler i «Guillotine (Prologue) Triptyck», og jeg mÄ skru opp lyden betraktelig for Ä fÄ med meg hva som egentlig foregÄr. Men det varer ikke lenge. For plutselig «peiser» de pÄ med fullt trÞkk og energi, og jeg mÄ kaste meg rundt og dempe, fÞr naboene stÄr i dÞra med politi og hundekobbel. Lopes er helt frampÄ tuppa, og vrir masse fritt gitarspill i nÊrheten av heavyrocken ut av forsterkeren og hÞgtalerne, mens de to andre gjÞr sÄ godt de kan for Ä fÞlge med pÄ tempoet og energinivÄet. Men det endrer seg etter hvert. Vi fÄr en nydelig cellosolo fra Ceccaldi, som beviser hvor han har gÄtt i skole, for hadde jeg fÄtt denne i en «blindfold», hadde jeg gÄtt rett til Courtois.

Andresporet, «Marie Antoinette», starter ogsÄ stille og fredelig. NÄ tar jeg ikke sjansen pÄ Ä skru opp, men spisser Þrene for Ä fÄ med meg den avdempede cello- og gitarintroen. Wildhagens cymbaler kommer inn og varsler om at det snart kommer et «kraftig uvÊr» innover land fra Atlanterhavet. SÄ fÄr vi et par gitartoner som i klartekst forteller at uvÊret har nÄdd klippene ute ved Praia do Guincho og nÊrmer seg vakre Cascais. Ceccaldi legger en slags vamp som Wildhagen henger seg pÄ med heftig trommespill, og det er pÄ tide Ä sÞke ly under tak pÄ Praca do Comércio nederst i sentrum.

Og plutselig er vi et godt stykke unna det erkehertuginne Marie Antoinette sto for, selv om hun bÄde var den siste dronningen av Frankrike fÞr den franske revolusjonen, fra 1774 til 1792, og ektefelle til kong Ludvig den 16. For her tar Lopes oss med ut pÄ en relativt heftig reise i et musikalsk landskap som jeg tror bÄde erkehertuginnen og Ludvig den 16. ville ha betakket seg til. Men i 2020, hvor man trenger litt tÞff musikk i koronaisolasjonen, er dette den rette medisinen.

«Guillotine (Epilogue) Diptych», starter pÄ samme mÄte som de foregÄende. Jeg fÞler litt at de tre musikerne starter forsiktig, fÞr de fÞler seg helt sikre pÄ hva de skal gjÞre, og «kliner» til. Her starter det med noen pizzicato-toner fra celloen, fÞr det smyger seg inne en gitar og lÞst og tilbakelent trommespill. Men jeg vet det kommer til Ä endre seg! Musikken hÞres veldig fransk ut pÄ grunn av det fine cellospillet, og stemningen er som om uvÊret i forrige lÄt har lagt seg og solen titter fram og livet begynner Ä fungere normalt igjen i byen. Folk beveger seg forsiktig ut i gatene og uterestaurantene pÄ Avenue da Liberdade Äpner igjen etter stormen. Men det varer ikke altfor lenge. Og det er Wildhagen som starter med en trommerytme som Lopes henger seg pÄ, mens Ceccaldi spiller lange og litt dystre toner pÄ celloen. Og lÄten vokser og vokser, uten at den tar helt av i ekstasen.

Det fÄr vi heller fÄ i avslutningssporet, hvor lÄttittelen, «Orgasmic Dance», burde gavne for heftige scener. Det starter med cello fÞr de to andre kommer inn og lager en fin kontrast til fingerspillet til Ceccaldi. Etter hvert finner de en slags felles mÄte Ä finne hverandre og «lÞse» lÄten pÄ, og vi fÄr en deilig improvisasjon rundt celloens rytmevamp som fungerer fint. En overraskende og, ikke minst, fin avslutning som skiller seg relativt kraftig fra de andre tre lÄtene.

Guillotine er en trio som virkelig har noe spennende pÄ gang. Jeg synes virkelig de har funnet hverandre pÄ denne innspillingen, og vi fÄr hÄpe at dette mÞtet i 2018 ikke var et engangstilfelle, men at det blir mulig Ä hÞre bandet bÄde pÄ nye plater og pÄ konsert i fremtiden.

Spennende!

Jan Granlie

Luis Lopes (g), Valentin Ceccaldi (c), Andreas Wildhagen (dr)

Skriv et svar