
Billedkunstneren Hanne Borchgrevink er fÞdt I 1951 i Oslo, og er utdannet ved Kunst- og hÄndverksskolen og Statens kunstakademi med lÊrere som Ludvig Eikaas og Arne Malmedal.
Hun arbeider med grafikk (tresnitt) og maleri, og er bosatt pÄ Finnskogen, mot grensen til Sverige sammen med billedkunstneren Tore Hansen.
Hun bidro til Ä fornye norsk maleri pÄ 1980-tallet. Og hus har hele tiden vÊrt et sentralt motiv for henne, helt fra maleridebuten pÄ HÞstutstillingen i 1978.
NÄ har hun, sammen med plateselskapet Grappa, invitert en rekke musikere til Ä tolke tre bilder hun har laget. Alle tre er av samme huset, som man kan se pÄ coveret over, men med forskjellige grÄfarger i selve huset. Og det er ytterst spennende Ä hÞre hvordan de 12 musikerne har tolket «oppdraget» pÄ svÊrt forskjellig vis. I coverteksten forteller alle hvordan de har nÊrmet seg utfordringen, og sÄ godt som alle har tolket de tre bildene helt forskjellig.
Det starter med accordeonisten Frode Haltli, som har valgt Ä lage tre versjoner av samme stykke musikk. Mellom hver av delene moduleres musikken over i nye tonearter, fra lyst til mÞrkt, fra hÞrbart og tilstedevÊrelse til stillhet. Han sier selv at han har valgt en jordnÊr, ukomplisert og gjenkjennbar melodi, som jeg synes viser godt hvordan han har tolket bildene. Litt dystert, men pÄ en slik mÄte at vi oppdager at det er liv i huset.
Deretter fÄr vi bassisten Anders Jormins bass-solo over de tre hvite husene. Han forteller at han ser huset pÄ tre forskjellige tidspunkter pÄ dÞgnet, fra morgen, hvor det er liv og rÞre, via dagen, hvor huset ligger stille og soler seg i naturen, fÞr det ender opp i noe som kan vÊre en solnedgang, hvor beboerne sitter utenfor i kveldssolen og hygger seg.
SĂ„ fĂžlger organisten Ăystein Wyller Odden, som de senere Ă„rene har arbeidet med Ă„ finne lyden av strĂžmmen i et hus. Han plasserte seg ved orgelet i Nes kirke, samtidig som han plasserte en mikrofon ved kirkens sikringsskap. Dermed fĂ„r vi lyden fra sikringsskapet som grunnelement i det han spiller pĂ„ kirkens orgel. Han har brukt de tre bildene som et slags partitur, og sammen med strĂžmlydene har han skapt en dronete melodi med lange toner.
Hild Borchrevink har benyttet seg av tre sauebjeller innkjÞpt pÄ FelleskjÞpet, i sin tolkning av de tre bildene. De tre bjellene og en opptaker, ble plassert i en vindeltrapp av stein i en sÞndagsstille leilighet. Og musikken er stille og meditativ, og det er sÄ vidt man hÞrer at noe skjer i lÄten hun har kalt «Husdyr»
Cellisten Lene Granager, har ogsÄ brukt de tre bildene som partitur, og hun har i likhet med Haltli laget tre stykker i tre lag. Og her skjer det adskillig mer enn i Borchrevinks tolkning. Grenager er en moderne cellist, som er velbevandret ut i det fritt eksperimenterende, og jeg synes hennes tolkning viser at det er liv i huset, selv om det ser litt forlatt ut pÄ bildene.
Komponisten Sven Lyder Kahrs har kalt sin tolkning for «Silence the simple miracle», og han har fÄtt saksofonisten Rolf-Erik Nyström til Ä fremfÞre stykket. Nyström er en av de beste saksofonistene i Norge innenfor samtidsmusikken og den nyere jazzen. Og han tolker dette stykket pÄ fremrtagende vis pÄ sin altsaksofon. Et spennende solostykke som ogsÄ, pÄ sin mÄte, tolker de tre bildene.
SÄ fÄr vi pianisten Per Christian Recholts tolkning som har fÄtt navnet «RÞd Fuge». Han sier selv at han fÞlte at bildene trengte en fuge i klassisk stil. En fin liten komposisjon, som skiller seg litt ut fra de andre bidragene pÄ platen.
Komponisten, arrangÞren, produsenten og gitaristen Jan Martin SmÞrdal har kalt tolkningen «Tre gitarer». Det vil si at han benytter en gitar som han har overspilt to ekstra ganger. Han benytter seg av en e-bow (en liten elektrisk magnet) i spillet, som gjÞr gitarlyden annerledes enn fra en vanlig, akustisk gitar, mye brukt av moderne jazzgitarister innenfor «drone»-musikkem. Resultatet ligner litt pÄ Wyller Oddens versjon med lyden fra strÞmmen i kirkebygget, med en lang drone som etter nesten to minutter endres litt, fÞr det igjen endres litt igjen helt mot slutten. En spennende drone som kunne vart og vart i det uendelige.
Lydkunstneren og vokalisten Maja S. K. Ratkje er et unikum pÄ Ä lage lydcollager, sÄ jeg var svÊrt spent pÄ hvordan hennes tolkning av verkene ville bli. Og her havner vi i en helt annen, musikalsk verden. Hun har laget en enkel melodi, som fÞlger omkretsen til hvert hus. Denne har hun spilt inn tre ganger, fÞr hun har tilfÞyd masse lydeffekter, klipt det opp i smÄ biter og laget en montasje av bitene, en for hvert bilde. SÄ har hun lagt stemme pÄ toppen, uten Ä endre pÄ underlaget. Det har fÞrt til en ytterst spennende komposisjon, som viser Ratkjes originale egenskaper som lydkunstner.
Sinikka Langeland er, i likhet med billedkunstneren, bosatt pÄ Finnskogen, og har gjennom livet dyrket den finske kantelen. Her benytter hun to stk, i lÄten «Lydhus», og vi fÄr nesten en japansk fÞlelse nÄr vi lytter til hennes improvisasjon. Originalt og fint.
Spelemannen Per Anders Buen GarnÄs har kalt sin tolkning «Til Hanne». Hans hovedtanke var Ä skildre Hanne sitt flate, men likevel pÄ langt nÊr stillestÄende uttrykk. Han eksperimenterte seg fram til tre ulike felestykker som han syntes ga uttrykk for inntrykkene han fikk underveis i prosessen. Og selv om vi her fÄr noe helt annet igjen, med hardingfela som eneste instrument, tar han oss med «langt innpÄ skoga», som dikteren Hans BÞrli skrev om. Her er det mye skog i inntrykkene og den musikken han har laget, kunne vÊrt hentet fra tre musikalske biter tatt ut fra den norske folkemusikken. SvÊrt overbevisende fremfÞrt, og veldig annerledes enn de foregÄende.
SÄ avsluttes prosjektet med trommeslageren Hans HulbÊkmo, som fikk med fruen, Heida Karine Jóhannesdóttir, pÄ dronekomposisjonene «Huset bortenfor huset bortenfor huset». De benytter seg av vann, diverse ting, shrutiboks og trommer, og selv om tolkningen er innspilt i parets leilighet midt i Osls mest etniske bydel, GrÞnland, kan man bare lukke Þynene, og man er umiddelbart plassert pÄ tunet utenfor de tre husene.
Prosjektet «Hus», er et spennende forsÞk pÄ Ä forene billedkunst med improvisert musikk. Bildene stÄr klart for seg selv, men det er spennende Ä oppdage hvor forskjellige musikerne har tolket de tre husene. Og Ä vÊre pÄ en kunstutstilling, med mange av de husene Borchrevink har laget, og Ä oppleve disse musikerne tolke bilder, mÄ vÊre en stor, kunstnerisk opplevelse.
Og selv om mye av musikken ville hatt problemer med Ä stÄ alene, det ville kanskje blitt i overkant «sÊrt» for mange, sÄ fungerer det overraskende fint sammen med de tre bildene. Et spennende og kreativt prosjekt fra kunstneren, musikerne og plateselskapet.
Jan Granlie
Frode Haltli (acc), Anders Jormin (b), Ăystein Wyller Odden (org, lyd), Hild Borchrevink (bells), Lene Grenager (c), Sven Lyder Kahrs (comp), Rolf-Erik NystrĂžm (as), Per Christian Revholt (p), Jan Martin SmĂžrdal (g), Maja S.K. Ratkje (elec, v), Sinikka Langeland (kantele), Per Anders Buen GarnĂ„s (hardingvio), Hans HulbĂŠkmo (dr, div), Heida Karine JĂłhannesdĂłttir (div)