Billedkunstneren Hanne Borchgrevink er født I 1951 i Oslo, og er utdannet ved Kunst- og håndverksskolen og Statens kunstakademi med lærere som Ludvig Eikaas og Arne Malmedal.
Hun arbeider med grafikk (tresnitt) og maleri, og er bosatt på Finnskogen, mot grensen til Sverige sammen med billedkunstneren Tore Hansen.
Hun bidro til å fornye norsk maleri på 1980-tallet. Og hus har hele tiden vært et sentralt motiv for henne, helt fra maleridebuten på Høstutstillingen i 1978.
Nå har hun, sammen med plateselskapet Grappa, invitert en rekke musikere til å tolke tre bilder hun har laget. Alle tre er av samme huset, som man kan se på coveret over, men med forskjellige gråfarger i selve huset. Og det er ytterst spennende å høre hvordan de 12 musikerne har tolket «oppdraget» på svært forskjellig vis. I coverteksten forteller alle hvordan de har nærmet seg utfordringen, og så godt som alle har tolket de tre bildene helt forskjellig.
Det starter med accordeonisten Frode Haltli, som har valgt å lage tre versjoner av samme stykke musikk. Mellom hver av delene moduleres musikken over i nye tonearter, fra lyst til mørkt, fra hørbart og tilstedeværelse til stillhet. Han sier selv at han har valgt en jordnær, ukomplisert og gjenkjennbar melodi, som jeg synes viser godt hvordan han har tolket bildene. Litt dystert, men på en slik måte at vi oppdager at det er liv i huset.
Deretter får vi bassisten Anders Jormins bass-solo over de tre hvite husene. Han forteller at han ser huset på tre forskjellige tidspunkter på døgnet, fra morgen, hvor det er liv og røre, via dagen, hvor huset ligger stille og soler seg i naturen, før det ender opp i noe som kan være en solnedgang, hvor beboerne sitter utenfor i kveldssolen og hygger seg.
Så følger organisten Øystein Wyller Odden, som de senere årene har arbeidet med å finne lyden av strømmen i et hus. Han plasserte seg ved orgelet i Nes kirke, samtidig som han plasserte en mikrofon ved kirkens sikringsskap. Dermed får vi lyden fra sikringsskapet som grunnelement i det han spiller på kirkens orgel. Han har brukt de tre bildene som et slags partitur, og sammen med strømlydene har han skapt en dronete melodi med lange toner.
Hild Borchrevink har benyttet seg av tre sauebjeller innkjøpt på Felleskjøpet, i sin tolkning av de tre bildene. De tre bjellene og en opptaker, ble plassert i en vindeltrapp av stein i en søndagsstille leilighet. Og musikken er stille og meditativ, og det er så vidt man hører at noe skjer i låten hun har kalt «Husdyr»
Cellisten Lene Granager, har også brukt de tre bildene som partitur, og hun har i likhet med Haltli laget tre stykker i tre lag. Og her skjer det adskillig mer enn i Borchrevinks tolkning. Grenager er en moderne cellist, som er velbevandret ut i det fritt eksperimenterende, og jeg synes hennes tolkning viser at det er liv i huset, selv om det ser litt forlatt ut på bildene.
Komponisten Sven Lyder Kahrs har kalt sin tolkning for «Silence the simple miracle», og han har fått saksofonisten Rolf-Erik Nyström til å fremføre stykket. Nyström er en av de beste saksofonistene i Norge innenfor samtidsmusikken og den nyere jazzen. Og han tolker dette stykket på fremrtagende vis på sin altsaksofon. Et spennende solostykke som også, på sin måte, tolker de tre bildene.
Så får vi pianisten Per Christian Recholts tolkning som har fått navnet «Rød Fuge». Han sier selv at han følte at bildene trengte en fuge i klassisk stil. En fin liten komposisjon, som skiller seg litt ut fra de andre bidragene på platen.
Komponisten, arrangøren, produsenten og gitaristen Jan Martin Smørdal har kalt tolkningen «Tre gitarer». Det vil si at han benytter en gitar som han har overspilt to ekstra ganger. Han benytter seg av en e-bow (en liten elektrisk magnet) i spillet, som gjør gitarlyden annerledes enn fra en vanlig, akustisk gitar, mye brukt av moderne jazzgitarister innenfor «drone»-musikkem. Resultatet ligner litt på Wyller Oddens versjon med lyden fra strømmen i kirkebygget, med en lang drone som etter nesten to minutter endres litt, før det igjen endres litt igjen helt mot slutten. En spennende drone som kunne vart og vart i det uendelige.
Lydkunstneren og vokalisten Maja S. K. Ratkje er et unikum på å lage lydcollager, så jeg var svært spent på hvordan hennes tolkning av verkene ville bli. Og her havner vi i en helt annen, musikalsk verden. Hun har laget en enkel melodi, som følger omkretsen til hvert hus. Denne har hun spilt inn tre ganger, før hun har tilføyd masse lydeffekter, klipt det opp i små biter og laget en montasje av bitene, en for hvert bilde. Så har hun lagt stemme på toppen, uten å endre på underlaget. Det har ført til en ytterst spennende komposisjon, som viser Ratkjes originale egenskaper som lydkunstner.
Sinikka Langeland er, i likhet med billedkunstneren, bosatt på Finnskogen, og har gjennom livet dyrket den finske kantelen. Her benytter hun to stk, i låten «Lydhus», og vi får nesten en japansk følelse når vi lytter til hennes improvisasjon. Originalt og fint.
Spelemannen Per Anders Buen Garnås har kalt sin tolkning «Til Hanne». Hans hovedtanke var å skildre Hanne sitt flate, men likevel på langt nær stillestående uttrykk. Han eksperimenterte seg fram til tre ulike felestykker som han syntes ga uttrykk for inntrykkene han fikk underveis i prosessen. Og selv om vi her får noe helt annet igjen, med hardingfela som eneste instrument, tar han oss med «langt innpå skoga», som dikteren Hans Børli skrev om. Her er det mye skog i inntrykkene og den musikken han har laget, kunne vært hentet fra tre musikalske biter tatt ut fra den norske folkemusikken. Svært overbevisende fremført, og veldig annerledes enn de foregående.
Så avsluttes prosjektet med trommeslageren Hans Hulbækmo, som fikk med fruen, Heida Karine Jóhannesdóttir, på dronekomposisjonene «Huset bortenfor huset bortenfor huset». De benytter seg av vann, diverse ting, shrutiboks og trommer, og selv om tolkningen er innspilt i parets leilighet midt i Osls mest etniske bydel, Grønland, kan man bare lukke øynene, og man er umiddelbart plassert på tunet utenfor de tre husene.
Prosjektet «Hus», er et spennende forsøk på å forene billedkunst med improvisert musikk. Bildene står klart for seg selv, men det er spennende å oppdage hvor forskjellige musikerne har tolket de tre husene. Og å være på en kunstutstilling, med mange av de husene Borchrevink har laget, og å oppleve disse musikerne tolke bilder, må være en stor, kunstnerisk opplevelse.
Og selv om mye av musikken ville hatt problemer med å stå alene, det ville kanskje blitt i overkant «sært» for mange, så fungerer det overraskende fint sammen med de tre bildene. Et spennende og kreativt prosjekt fra kunstneren, musikerne og plateselskapet.
Jan Granlie
Frode Haltli (acc), Anders Jormin (b), Øystein Wyller Odden (org, lyd), Hild Borchrevink (bells), Lene Grenager (c), Sven Lyder Kahrs (comp), Rolf-Erik Nystrøm (as), Per Christian Revholt (p), Jan Martin Smørdal (g), Maja S.K. Ratkje (elec, v), Sinikka Langeland (kantele), Per Anders Buen Garnås (hardingvio), Hans Hulbækmo (dr, div), Heida Karine Jóhannesdóttir (div)
