På skive

HOT HEROES

«Days After The Rodeo»
ECLIPSE MUSIC, ECD-201999

Den finske trioen Hot Heroes, er et svært aktivt ensemble. I løpet av det siste året har de utgitt ikke mindre enn tre plater, og fra sin base i Tampere, er de med i en rekke andre musikalske konstellasjoner som har satt spor etter seg i Finland. Og ut fra den musikken vi får høre, er det liten tvil om at de tre har fått med seg mang en konsert under Tampere Jazz Happening, og særlig mindre band ledet av en saksofonist.

Trioen består av saksofonisten Sami Sippola, bassisten Ville Rauhala og trommeslageren Janne Tuomi, og den musikken vi får servert er energisk og moderne.

Vi får tre låter komponert av Rauhala, to av Sippola og to som er skapt i fellesskap. Og det er tydelig at dette er en trio som har hørt på flere av de nyere, nordiske trioer, som for eksempel The Thing med Mats Gustafsson, Ingebrigt Håker Flaten og Paal Nilssen-Love. Men jeg føler at Hot Heroes har mer «kontroll» over det melodiske enn de tre «råtassene» i The Thing.

Sippola er en dyktig saksofonist, som vi kjenner fra trioen Black Motor, og det er han som er den ledende melodiføreren og solisten i trioen. Han har en litt annen tone i hornet enn Gustafsson, men teknisk synes jeg han fungerer svært godt. Han har en tone i hornet som kan minne litt om Pharoah Sanders, men også litt David Murray eller Joe McPhee, og når han spiller temaene, så gjøres det på en oversiktlig og fin måte. Bassisten Rauhala er også en tekniker av rang. Han har en fin og syngende tone i bassen, og han er på mange måter «hjulet» i trioen, og den som bringer energien mest fram, mens trommeslageren Tuomi, legger seg tett på bassisten og er med på å pushe saksofonisten til å yte maksimalt hele veien.

På deres album fra 2018, «Folkjazz From Finland», var det nettopp folkemusikken fra hjemlandet som ble «behandlet». Denne gangen har de tydeligvis tatt turen over havet til Sambandsstatene, for å lage sine versjoner av den amerikanske «folke»-musikken. Men jeg føler at man egentlig må vite om det, og kjenne platetittelen, for at man skal få assosiasjoner til stekende sol, støv og amerikanske hesterodeoer.

For dette er ikke jazzmusikk som umiddelbart kan settes i noen amerikansk bås. Derimot får vi åtte fine melodier, som kunne fått inspirasjon nesten fra hvor som helst. De lager fine melodier som utvikles og improviseres over med stor trygghet og oversikt. I det ele tatt en svært vellykket plate, som både er variert og spennende, og hvor vi møter tre utmerkede musikere som tydeligvis har en klar felles idé om hvor de vil med musikken.

Jan Granlie

Sami Sippola (as, ts), Ville Rauhala (b), Janne Tuomi (dr)

Skriv et svar