Iva Bittová er en tsjekkist avantgarde-fiolinist og vokalist, som begynte sin karriere som skuespiller på midten av 70-tallet, og som var med i en rekke tsjekkiske spillefilmer, før hun gikk over til å synge og spille fiolin. I 2014 gjorde hun den fine platen «Nocz & Iva Bittovà» med bandet NOCZ med blant andre den norske trompeteren Didrik Ingvgaldsen, en plate vi likte godt her på salt peanuts* (les anmeldelsen fra den gang HER). Hun har en unik stemme og en spesiell teknikk, og hennes fiolinspill er originalt og spennende. Den italienske gitaristen Paolo Angeli har lenge vært en av salt peanuts* favoritter. Han har sin helt egen teknikk, og forbindes ofte med musikk fra Sardinia. Han spiller på en preparert gitar fra Sardinia, hvor strengene går «alle veier» og han kan bruke den både som gitar, cello og de fleste andre strengeinstrumenter, i tillegg til perkusjon og nesten alt han trenger for å lage sin helt særegne musikk.
Nå har de to slått seg sammen og gjort platen «Sul Filo», som direkte oversatt til norsk blir på ledningen.
Innspillingen er gjort i Handelsbeurs i Gent den 6. mars i 2016, og vi får 13 låter, som både høres «hjemmelagede» og tradisjonelle ut.
Det starter med Bittovás særegne stemme, før hun kommer snikende med fiolinen, før Angeli kommer inn med sitt vakre gitarspill. Låta høres tradisjonell ut, men er visstnok laget av de to i fellesskap. Angeli spiller «mot og med» seg selv, før Bittovás stemme kommer inn. Og det er bare å lene seg tilbake og nyte.
Og slik fortsetter det gjennom hele platen. Vi får en slags blanding av det folkemusikalske fra Bittovás hjemtrakter blandet sammen med det sardinske, og det hele er bare så vakkert. Og i «Transizioni» høres det nesten ut som Bittová spiller hardingfele, og er innom den norske folkemusikken et øyeblikk. Kommunikasjonen er tett og fin, og de to bruker hele tiden ørene for å fange opp den andres minste «vink».
Nå har jeg hørt en rekke plater og konserter med Angeli, og denne er nok en av de mest avanserte til nå. Tidligere har vi anmeldt flere av platene hans, blant annet den fine «22.22 Free Radiohead» (anmeldelsen kan du lese HER) og «S’û» (som er anmeldt HER).
Og når vi får Angeli sammen med Bittovás fiolinspill og, ikke minst originale stemme, får vi en ny type avantgarde (som i femtesporet «Alle Spalle») som fascinerer. Det er rått, tøft, spennende og engasjerende, og begges innsats står virkelig til «laud».
På «Sul Filo» blir man ofte sittende og lure på om instrumentene kun er fiolin, stemme og gitar, for gitaren til Angeli inneholder så mange forskjellige lyder at man blir sittende og tenke på hvordan det er mulig. Og med Bittovás stemme på toppen, som ofte kan låte som ett av medlemmene i et bulgarsk damekor, blir dette originalt og fint.
Jan Granlie
Iva Bittová (v, vio, kalimba), Paolo Angeli (v, prep. sardinan g)
