«Silence Trio Series» er den danske pianisten og komponisten Jacob Davidsens nye prosjekt. I løpet av tre år, 2017-2019, skal han utvikle tre forskjellige trio-prosjekter, som skal utkomme på CD, der alle har ro, stringens, genrefrihet og stillhet til felles. De tre utgivelsene kan både sees på som et samlet verk, eller som enkeltsdtående plater. Gjennomgangsfiguren på platene er pianisten og komponisten Jacob Davidsen, og på denne, seriens første utgivelse, har han med den norske saksofonisten Torben Snekkestad og den danske, nå Parisbeboer, gitaristen Hasse Poulsen.
Jacob Davidsen er mest kjent for sitt pioner-arbeid med musikk i grenselandet mellom improvisasjon og komposisjon. Det har gitt ham tre Danish Music Awards, DJBFAs hederspris, og han har gjort 15 CD-utgivelser i eget navn og han har gjort en rekke konserter i Europa og Sør-Amerika. Torben Snekkestad er bosatt i København, som har markert seg i prosjekter med blant andre Jon Balke, TrioTrang, Barry Guy, og han har vist seg som en av Europas mest særegne saksofonister de senere årene. Hasse Polsen har med sine band Sound of Choice, Das Kapital og Progressive Patriots, samt prosjektet «The Langston Project» med tekster av Langston Hughes, satt store spor etter seg i den europeiske jazzen de senere årene, og gjennom sine kompromissløse prosjekter har han fartet verden rundt med sin musikk de senere årene.
Å møte disse tre sammen, i Jacob Davidsons «stillegående» prosjekt, blir noe helt annet enn å høre Snekkestad og Poulsen i sine egne prosjekter. Spesielt ligger denne musikken et godt stykke unna det Hasse Poulsen vanligvis holder seg. Men Snekkestad er nok ikke ukjent med denne type jazzmusikk. Og det fører også til at han er den som følger Davidsen tettest på de fleste av sporene på platen.
Davidsen skriver musikk som godt kunne godt innenfor den fritt improviserte «nye» musikken. Han har noe Eric Satie over seg, samtidig som jeg føler man kan fornemme det flate, danske landskapet gjennom flere av sporene. Noe av musikken blir en slags dronemusikk, uten at det blir ensformig og ensidig for det. Særlig gjelder det i de strekkene hvor Poulsen medvirker med sin akustiske gitar.
Men hele veien er det en samlet tanke bak det som spilles. Davidsen har ikke tatt med de to musikerne i studio, for å se hva man kunne komme opp med av improvisasjoner. Her virker det som om mye av det som blir fremført er gjennomtenkt og diskutert på forhånd, og at man opererer med en slags «frihet-under-ansvar»-modell.
Musikken er meditativ, og de tre musikerne følger hverandre godt gjennom alle de ni komposisjonene. For jeg får en fornemmelse av at det er komposisjoner, og at det meste er utskrevet på noter.
Men det gjør ingenting. Skal man meditere til musikk, så er dette et godt sted å starte. Og jeg håper det vil bli mulig å høre dette i levende live også, for eksempel i Koncertkirken på Nørrebro i København. Et sted som ville vært perfekt for denne musikken.
Jan Granlie
Jacob Davidsen (p), Torben Snekkestad (cl, s), Hasse Poulsen (g)
