Den amerikanske pianisten Joey Alexander er helt klart den nye barnestjerna i amerikansk jazz. Han er født den 25. juni i 2003, og kommer opprinnelig fra Bali i Indonesia, men er bosatt i Sambandstatene. Han debuterte med egen plate, «My Favorite Things» i 2015, da han var 11 år, og nå, ett år etter, er han altså ute med sin andre CD, og han er bare 12 år!
Med seg på platen har han fått med adskillig eldre og erfarne musikere som bassisten blant annet bassisten Larry Grenadier, som i de senere årene har hatt en tendens til å kaste seg på en del prosjekter som ikke hele tiden har vært musikalsk på høyden. Men bassister skal også leve, og særlig hans samarbeid med pianisten Liza Hilton synes jeg var en mer enn tvilsom sak, som luktet penger lang vei. Ellers medvirker også bassisten Dan Chmielinski og trommeslageren Ulysses Owens Jr., pluss at sopransaksofonisten Chris Potter bidrar positivt på Herbie Hancocks «Maiden Voyage».
Den pur unge pianisten er en dyktig musiker. I tillegg skriver han fine låter, og det er nesten skremmende at en såpass ung person skriver og spiller såpass «voksent».
Det starter med hans egen «City Lights» som viser at han har sine forbilder i spesielt Herbie Hancocks periode på 60-tallet, før han kastet seg over elektronikken.
Vi får to låter til av Alexander, «Sunday Waltz» og avslutningssporet «Soul Dreamer». Ellers får vi helt ok versjoner av Coltranes «Countdown», Hancocks «Maiden Voyage», Monks «Criss Cross», Strayhorns «Chelsea Bridge og Marsalis’ «For Wee Folks».
Medmusikantene er med på å gjøre dette til en plate helt på høyde med plater fra eldre og mer erfarne musikere, og at han ert et talent av de sjeldne er hevet over enhver tvil. Hør bare på hans solospill på tittelsporet «Countdown». Det lukter innimellom svidd!
Men hvordan han kommer til å låte om ti eller tyve år, er det mest spennende her. La gå at han gjør disse låtene på en fin måte i en alder av 12 år, men vil denne fokuseringen og oppmerksomheten rundt en såpass ung person gå til hodet på han, eller vil han fremdeles være en vi gjerne hører om noen år.
Men platen er hyggelig nok. Han leverer noen fine tolkninger av det mer enn godt kjente stoffet, og selv om hverken pianospill eller bandinnsats er noe nytt, så er det nesten et sjokk å høre en såpass ung musiker levere såpass bra, både melodisk, ensemblemessig og solistist som her.
Jan Granlie
Joey Alexander (p), Larry Grenadier (b), Dan Chemielinski (b), Ulysses Owens Jr. (dr), Chris Potter (ss)
