Helt siden 70-tallet har man i Norge hørt pianisten, komponisten, arrangøren, perkusjonisten og bandlederen Jon Balke. Fra han i 1974 ble medlem av Arild Andersens forskjellige ensembler, har han gått hele veien fra de afrikanskinspirerte ensemblene E’Olen, Surdu og Tamma, og ikke minst Oslo 13 og stjernebandet Masqualero (med Arild Andersen, Jon Christensen, Nils Petter Molvær og Tore Brunborg), den fantastiske trioen Jøkleba (med Audun Kleive og Per Jørgensen), det perkusjonsbaserte bandet Batagraf, til større band som Magnetic North Orchestra og Siwan, før han nå har vært nærmest alene i studio for å gjøre innspillingen «Warp».
Han har spilt med Radka Toneff, Sidsel Endresen, Anneli Drecker, Karin Krog og Trine Lise Væring. Likeledes har han spilt med Archie Shepp, John Surman, Airto Moreira/Flora Purim, Michael Urbaniak, Enrico Rava, George Russell, Paolo Fresu, Marilyn Mazur og Jon Hassell, for å nevne noen. I år er han også engasjert i noe man har valgt å kalle Oslo Jazzfestival Orchestra, et norsk stjerneband satt sammen av Oslo Jazzfestival, med Mathias Eick (tp), Trygve Seim (s), Ellen Andrea Wang (b) og Gard Nilssen (dr) og Balke.
På «Warp» har han fått assistanse med elektronikken av trommeslageren Audun Kleive, og han har fått vokalhjelp fra Mattis Myrland og Wenche Losnegaard, pluss Ellinor Myskja Balke.
Men «Warp» må regnes som et soloprosjekt. Det er Balke og flygelet i Rainbow Studio som står i fokus, selv om han innimellom får litt hjelp, og det er lagt til lyder fra virkeligheten, som bidrar til å gjøre platen spennende.
Vi får 18 musikalske strekk, hvor alt er komponert, enten på forhånd eller i innspillingssituasjonen, av Balke.
Innimellom får jeg en slags «Köln Concert»-feeling og jeg får en fornemmelse av Keith Jarrett på sitt beste, når jeg hører Balkes måte å spille på. Derfor tror jeg det har vært en særdeles god idé å legge på litt lyder der det føles riktig. Hvis ikke kunne dette raskt ha blitt for mye i Jarrett-retningen.
Tidligere syntes jeg at Balke benyttet en litt for liten del av pianoet i spillet sitt. Det meste foregikk på midten av pianoet. Men det har han vokst fra seg. Det skapte en ytterst personlig spillestil, og det var aldri vanskelig å kjenne igjen Balkes spill i de forskjellige konstellasjonene han var med i. På hans tidligere innspillinger har han vært veldig perkussiv i sitt spill, noe vi ikke hører så mye av her. Her maler han frem nydelige bilder fra storbyen i ene øyeblikket, noe nesten salmeaktig i neste, og noe som ligger tett opp mot den norske folkemusikken i neste (for eksempel i den vakre «Bolide»).
Og hele veien overraskes vi som lyttere av hvor vakkert det er. Og når dette er gjort på Rainbow Studios utmerkede Steinway-flygel, og med Jan Erik Kongshaug bak spakene, så er det i alle fall ingenting å utsette på lydkvaliteten.
I det hele tatt er Jon Balkes soloprosjekt «Warp» blitt en ytterst spennende innspilling. Musikken er variert og Balke spiller på mange klanger og følelser, enten han improviserer fritt, eller spiller planlagte ting. Og de små innspillene fra vokalistene, som i «Kantor», fungerer nesten skremmende bra.
En innertier fra Jon Balke!
Og den 12. februar kan du høre han solo i Broson kirke i København i forbindelse med Vinterjazz. Be there!
Jan Granlie
Jon Balke (p, sound images), Mattis Myrland (v), Wenche Losnegaard (v), Ellinor Myskja Balke (ann. Reading)
