
Helt siden 70-tallet har man i Norge hĂžrt pianisten, komponisten, arrangĂžren, perkusjonisten og bandlederen Jon Balke. Fra han i 1974 ble medlem av Arild Andersens forskjellige ensembler, har han gĂ„tt hele veien fra de afrikanskinspirerte ensemblene EâOlen, Surdu og Tamma, og ikke minst Oslo 13 og stjernebandet Masqualero (med Arild Andersen, Jon Christensen, Nils Petter MolvĂŠr og Tore Brunborg), den fantastiske trioen JĂžkleba (med Audun Kleive og Per JĂžrgensen), det perkusjonsbaserte bandet Batagraf, til stĂžrre band som Magnetic North Orchestra og Siwan, fĂžr han nĂ„ har vĂŠrt nĂŠrmest alene i studio for Ă„ gjĂžre innspillingen «Warp».
Han har spilt med Radka Toneff, Sidsel Endresen, Anneli Drecker, Karin Krog og Trine Lise VÊring. Likeledes har han spilt med Archie Shepp, John Surman, Airto Moreira/Flora Purim, Michael Urbaniak, Enrico Rava, George Russell, Paolo Fresu, Marilyn Mazur og Jon Hassell, for Ä nevne noen. I Är er han ogsÄ engasjert i noe man har valgt Ä kalle Oslo Jazzfestival Orchestra, et norsk stjerneband satt sammen av Oslo Jazzfestival, med Mathias Eick (tp), Trygve Seim (s), Ellen Andrea Wang (b) og Gard Nilssen (dr) og Balke.
PÄ «Warp» har han fÄtt assistanse med elektronikken av trommeslageren Audun Kleive, og han har fÄtt vokalhjelp fra Mattis Myrland og Wenche Losnegaard, pluss Ellinor Myskja Balke.
Men «Warp» mÄ regnes som et soloprosjekt. Det er Balke og flygelet i Rainbow Studio som stÄr i fokus, selv om han innimellom fÄr litt hjelp, og det er lagt til lyder fra virkeligheten, som bidrar til Ä gjÞre platen spennende.
Vi fÄr 18 musikalske strekk, hvor alt er komponert, enten pÄ forhÄnd eller i innspillingssituasjonen, av Balke.
Innimellom fÄr jeg en slags «Köln Concert»-feeling og jeg fÄr en fornemmelse av Keith Jarrett pÄ sitt beste, nÄr jeg hÞrer Balkes mÄte Ä spille pÄ. Derfor tror jeg det har vÊrt en sÊrdeles god idé Ä legge pÄ litt lyder der det fÞles riktig. Hvis ikke kunne dette raskt ha blitt for mye i Jarrett-retningen.
Tidligere syntes jeg at Balke benyttet en litt for liten del av pianoet i spillet sitt. Det meste foregikk pÄ midten av pianoet. Men det har han vokst fra seg. Det skapte en ytterst personlig spillestil, og det var aldri vanskelig Ä kjenne igjen Balkes spill i de forskjellige konstellasjonene han var med i. PÄ hans tidligere innspillinger har han vÊrt veldig perkussiv i sitt spill, noe vi ikke hÞrer sÄ mye av her. Her maler han frem nydelige bilder fra storbyen i ene Þyeblikket, noe nesten salmeaktig i neste, og noe som ligger tett opp mot den norske folkemusikken i neste (for eksempel i den vakre «Bolide»).
Og hele veien overraskes vi som lyttere av hvor vakkert det er. Og nÄr dette er gjort pÄ Rainbow Studios utmerkede Steinway-flygel, og  med Jan Erik Kongshaug bak spakene, sÄ er det i alle fall ingenting Ä utsette pÄ lydkvaliteten.
I det hele tatt er Jon Balkes soloprosjekt «Warp» blitt en ytterst spennende innspilling. Musikken er variert og Balke spiller pÄ mange klanger og fÞlelser, enten han improviserer fritt, eller spiller planlagte ting. Og de smÄ innspillene fra vokalistene, som i «Kantor», fungerer nesten skremmende bra.
En innertier fra Jon Balke!
Og den 12. februar kan du hĂžre han solo i Broson kirke i KĂžbenhavn i forbindelse med Vinterjazz. Be there!
Jan Granlie
Jon Balke (p, sound images), Mattis Myrland (v), Wenche Losnegaard (v), Ellinor Myskja Balke (ann. Reading)