Nok en gjenutgivelse fra selskapet NoBusiness er ankommet. Denne gangen med to musikere jeg i utgangspunktet ikke aner hvem er/var. Kaoru Abe spiller alt- og sopransaksofon og Sabu Toyozumi bekler trommene og perkusjonen. Innspillingene av disse fem strekkene, er gjort i Minor, Kichijôji, og i Gaia, Hatsudai i Tokyo den 7. juli 1978 (de to første strekkene), og den 13 januar, de tre siste.
I følge internettet, så var Abe en viktig japansk avant-garde saksofonist, som utmerket seg spesielt på altsaksofon. Han var selvlært og startet i svært ung alder. Han spilte blant annet med trommeslageren Milford Graves og gitaristen Derek Bailey, pluss en rekke japanske musikere, spesielt innenfor den frittgående musikken. Han døde av en bromisoval overdose i 1978, og forårsaket en akutt gastrisk perforering.
Sabu Toyozumi er en av de inovative freejazzmusikerne i Japan. Han spilte med de fleste av de viktige, japanske, fritt-improviserende musikere, pluss flere fra de vestlige landene, som Derek Bailey, Misha Mengelberg, Peter Brötzmannm Tom Cora, John Russell, John Zorn, Evan Parker, Sunny Murray med flere.
I en tid hvor det kan se ut som det meste er gjort innenfor kreativ, improvisert musikk, er det spennende å sette på en plate med musikere man aldri har hørt tidligere. Og denne gangen var det ekstra spesielt, siden internettet har avslørt at det er to av de virkelig inflytelsesrike, japanske musikerne vi her skal høre. Jeg har hørt mye musikk fra «solens land» de senere årene, som enten har vært ekstremt støyete, eller kreativ nesten utenfor vestlig fatteevne.
Når man legger til grunn at denne innspillingen er gjort allerede i 1978, hvor selv den europeiske freejazzen enda ikke helt hadde sluppet taket i historien og flydd sin egen vei, er det ytterst forfriskende å høre denne duoen. Selv i dag er det mange som ikke er i nærheten av hva disse to gjør av frittgående og kreativ musisering..
Det er nesten som å høre en duoinnspilling med Paal Nilssen-Love og Mette Rasmussen. Riktignok er ikke trommeslageren like aggressiv og «på’n» som Nilssen-Love, men når Abu drar i vei med alt- og sopransaksofon, så dukker raskt Rasmussen opp i det som er igjen bak hjernebarken.
Første del, som de har kalt «Song for Mithue Totozumi» er delt inn i «Part I» og «Part II», som egentlig kunne gått i ett, for her er det energisk saksofonspill over et ytterst heftig trommespill, med en tett og lydhør kommunikasjon.
Del to, «Song for Sakamoto Kikuyo» er delt inn i tre sekvenser, «Part I», «Part II» og «Part III», og starter annerledes enn de første strekkene. Kaoru Abe tar det helt ned på altsaksofonen, og vi blir sittende som på nåler for å se hvor dette ender. Toyozami kommer inn med relativt enkle kommentarer på trommer, og vi får en relativt melankolsk låt som «Part I».
Det tar seg opp igjen i «Part II», men det virker som om de to er inne i en helt annen stemning under innspillingen i Gaia, enn de var i Minor. Kanskje er det fordi innspillingen er gjort fredag den 13.? (Man vet jo aldri hvordan slike dager påvirker folk i Japan). Men jeg føler at man her er mer i utforskermodus enn på det andre opptaket. (Hvis du ser på vedlagte video (lydspor), som er tatt opp den 15. april samme år, kan man ane en utvikling i samarbeidet).
Men i og med at opptakene er såpass forskjellige i stemning, får man også en variasjon i platen som er spennende. Men når de begir seg inn i platens femte og siste spor, «Part III», er de på vei mot det vi får høre både den 15. april og den 7. juli. Men allikevel hviler det en melankoli over «Song for Sakamoto Kikuyo», som både er sår og sint, noe Abe er den som tar mest ut.
Sett under ett, tror jeg platen hadde fått en bedre «utvikling» hvis man hadde snudd de to innspillingene, slik at innspillingen fra Gaia hadde kommet først. Så får man et mellomstadium med videoen (lydsporet), før det hele ender opp i de heftige opptakene fra Minor den 7. juli.
Men det er flisespikkeri i sammenhengen. De fem sporene vi blir presentert for her, er heftige, selv om de ikke «fyrer løs» like heftig hele veien. Det er kreativt og spennende, og når man hører Abe i disse innspillingene, er det lett å forestille seg hvor for eksempel saksofonisten Akira Sakata har hentet en del av sin inspirasjon.
Jan Granlie
Kaoru Abe (as, ss), Sabu Toyozumi (dr, perc)
