
Nok en gjenutgivelse fra selskapet NoBusiness er ankommet. Denne gangen med to musikere jeg i utgangspunktet ikke aner hvem er/var. Kaoru Abe spiller alt- og sopransaksofon og Sabu Toyozumi bekler trommene og perkusjonen. Innspillingene av disse fem strekkene, er gjort i Minor, KichijĂŽji, og i Gaia, Hatsudai i Tokyo den 7. juli 1978 (de to fĂžrste strekkene), og den 13 januar, de tre siste.
I fÞlge internettet, sÄ var Abe en viktig japansk avant-garde saksofonist, som utmerket seg spesielt pÄ altsaksofon. Han var selvlÊrt og startet i svÊrt ung alder. Han spilte blant annet med trommeslageren Milford Graves og gitaristen Derek Bailey, pluss en rekke japanske musikere, spesielt innenfor den frittgÄende musikken. Han dÞde av en bromisoval overdose i 1978, og forÄrsaket en akutt gastrisk perforering.
Sabu Toyozumi er en av de inovative freejazzmusikerne i Japan. Han spilte med de fleste av de viktige, japanske, fritt-improviserende musikere, pluss flere fra de vestlige landene, som Derek Bailey, Misha Mengelberg, Peter Brötzmannm Tom Cora, John Russell, John Zorn, Evan Parker, Sunny Murray med flere.
I en tid hvor det kan se ut som det meste er gjort innenfor kreativ, improvisert musikk, er det spennende Ä sette pÄ en plate med musikere man aldri har hÞrt tidligere. Og denne gangen var det ekstra spesielt, siden internettet har avslÞrt at det er to av de virkelig inflytelsesrike, japanske musikerne vi her skal hÞre. Jeg har hÞrt mye musikk fra «solens land» de senere Ärene, som enten har vÊrt ekstremt stÞyete, eller kreativ nesten utenfor vestlig fatteevne.
NÄr man legger til grunn at denne innspillingen er gjort allerede i 1978, hvor selv den europeiske freejazzen enda ikke helt hadde sluppet taket i historien og flydd sin egen vei, er det ytterst forfriskende Ä hÞre denne duoen. Selv i dag er det mange som ikke er i nÊrheten av hva disse to gjÞr av frittgÄende og kreativ musisering..
Det er nesten som Ă„ hĂžre en duoinnspilling med Paal Nilssen-Love og Mette Rasmussen. Riktignok er ikke trommeslageren like aggressiv og «pĂ„ân» som Nilssen-Love, men nĂ„r Abu drar i vei med alt- og sopransaksofon, sĂ„ dukker raskt Rasmussen opp i det som er igjen bak hjernebarken.
FÞrste del, som de har kalt «Song for Mithue Totozumi» er delt inn i «Part I» og «Part II», som egentlig kunne gÄtt i ett, for her er det energisk saksofonspill over et ytterst heftig trommespill, med en tett og lydhÞr kommunikasjon.
Del to, «Song for Sakamoto Kikuyo» er delt inn i tre sekvenser, «Part I», «Part II» og «Part III», og starter annerledes enn de fÞrste strekkene. Kaoru Abe tar det helt ned pÄ altsaksofonen, og vi blir sittende som pÄ nÄler for Ä se hvor dette ender. Toyozami kommer inn med relativt enkle kommentarer pÄ trommer, og vi fÄr en relativt melankolsk lÄt som «Part I».
Det tar seg opp igjen i «Part II», men det virker som om de to er inne i en helt annen stemning under innspillingen i Gaia, enn de var i Minor. Kanskje er det fordi innspillingen er gjort fredag den 13.? (Man vet jo aldri hvordan slike dager pÄvirker folk i Japan). Men jeg fÞler at man her er mer i utforskermodus enn pÄ det andre opptaket. (Hvis du ser pÄ vedlagte video (lydspor), som er tatt opp den 15. april samme Är, kan man ane en utvikling i samarbeidet).
Men i og med at opptakene er sÄpass forskjellige i stemning, fÄr man ogsÄ en variasjon i platen som er spennende. Men nÄr de begir seg inn i platens femte og siste spor, «Part III», er de pÄ vei mot det vi fÄr hÞre bÄde den 15. april og den 7. juli. Men allikevel hviler det en melankoli over «Song for Sakamoto Kikuyo», som bÄde er sÄr og sint, noe Abe er den som tar mest ut.
Sett under ett, tror jeg platen hadde fÄtt en bedre «utvikling» hvis man hadde snudd de to innspillingene, slik at innspillingen fra Gaia hadde kommet fÞrst. SÄ fÄr man et mellomstadium med videoen (lydsporet), fÞr det hele ender opp i de heftige opptakene fra Minor den 7. juli.
Men det er flisespikkeri i sammenhengen. De fem sporene vi blir presentert for her, er heftige, selv om de ikke «fyrer lÞs» like heftig hele veien. Det er kreativt og spennende, og nÄr man hÞrer Abe i disse innspillingene, er det lett Ä forestille seg hvor for eksempel saksofonisten Akira Sakata har hentet en del av sin inspirasjon.
Jan Granlie
Kaoru Abe (as, ss), Sabu Toyozumi (dr, perc)