Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

KIMMO POHJONEN

«Sensitive skin»
OCTOPUS O 761195 041321

Det er ikke så ofte vi skriver om trekkspill på salt-peanuts. I alle fall ikke realt, finsk trekkspill. Men så er heller ikke trekkspilleren Kimmo Pohjonen noen vanlig, finsk trekkspiller heller.

Opp gjennom årene har han gjort en rekke forskjellige prosjekter som i mange tilfeller heller over i rock, andre ganger mot det klassiske (hans samarbeid med Kronos Quartet). Andre ganger heller han mer mot jazzen, som i samrabeidet med den franske trommeslageren Eric Echamped.

På «Sensitive skin» møter vi han i enda et nytt landskap, i noe som nærmest kan kalles en slags mild variant av studiorock, men hele tiden med Pohjonens særpregede måte å tilegne seg musikken på, med sterke elementer av folkemusikk iblandet rockeelementene.

Dette er blitt en slags samleinnspilling, hvor han samarbeider med mange forskjellige musikere og grupper, bl.a. Kronos Quartet.

Dette er blitt en ytterst vanskelig plate å vurdere låt for låt, men helhetsinntrykket er overraskende. Her er det trompeter nesten i balkansk stil, elektronikk, vokal (noe som er sjeldent for denne trekkspillets punkevariant), folkemusikk med nyckelharpa, noe som kan minne om joik, sobert og klassisk med Kronos Quartet og masse annen morsom musikk.

Kanskje blir det litt lite fokus gjennom deler av innspillingen. Det blir kanskje litt for mye av alt til at man kommer skikkelig inn i musikken.

Men i disse spotti-fy-tider, hvor folk aldri tar seg tid til å lytte til et helt album, som i gode, gamle dager, så er dette kanskje løsningen: Presentere et vidt spekter av den musikken man holder på med på ei plate, for så i neste omgang komme ut med en helhetlig innspilling som har mer fokus enn tilfelle er her.

Men la ikke disse innvendingene komme imellom deg og denne innspillingen. Alt er gjort på en fortreffelig måte. Pohjonen er litt mildere til sinns enn tidligere, men hele veien leverer han og hans medmusikanter strålende musikk, ingen andre gjør per i dag.

Coveret preges av et nesten nyfødt barn som skriker ut mot verden. Kanskje er det slik at Pohjonen er blitt far, og har fått litt mildere tanker enn hans tidligere litt punkete framferd?

Jan Granlie

Kimmo Pohjonen (acc, samp, v), Inka Pohjonen (v), Soana Pohjonen (v), Joona Ruusula (v), Cantores Minores (v), Sami Kuoppamäki (dr), Tomi Leppänen (dr), Ville Riipa (perc), Timo Kämäräinen (g, bouzouki), Tuomas Norvio (elec), Samuli Kosminen (elec), Arto Järvelö (nyckelharpa), Paul Malmström (modulator synth), Jukka Eskola (tp), James Spectrum (808 b, tubular bells, mod), Davis Harrington (vio), John Sherba (vio), Hank Dutt (biola), Sunny Yang (c), Lauri Porra (b), Ilpo Laspas (omniwerk)

Skriv et svar