Den Toronto-baserte tenorsaksofonisten Kirk MacvDonald, har tidligere gjort et par utmerkede storbandplater («Deep Shadow» og «Family Suite for Large Jazz Orchestra»), som begge har fått behørig omtale ute i verden.
Nå er han her med et mindre ensemble av rutinerte og drevne musikere med bakgrunn/base i Canada.
Selvsagt høyner det nivået på enhver innspilling av bop/neobop-stoff, at man har med en trompeter og flugelhornist som Tom Harrell. I tillegg medvirker pianisten Brian Dickinson, bassisten Neil Swainson og trommeslageren Dennis Mackrel ved siden av kapellmesteren på tenorsaksofon.
Musikken er langt fra nyskapende, men MacDonald er en mer enn habil tenorsaksofonist, og leder dette ensemblet gjennom 10 egne låter, hvor de fleste kunne gått rett inn i standardsettlistene.
Harrell spiller, nesten, som alltid strålende. Han har en oversikt og teknikk det nesten ikke finnes noen lenger som er i besittelse av. Selv om hans helsetilstand skulle tilsi helt andre aktiviteter enn å stå på en scene og i et platestudio, stort sett hele året, så imponeres vi av hans spill, enten det er på trompet eller flugelhorn.
MacDonalds spill ligger godt innenfor den amerikanske jazztradisjonen, med musikere som George Coleman, Teddy Edwards, Harold Land og andre. Han spiller fine soloer, og han skriver låter som passer perfekt inn i denne sjangeren.
Kompet med piano, bass og trommer gjør den jobben de er satt til å gjøre, og det er Harrell og MacDonald som er i frontlinjen her. De kommuniserer perfekt gjennom hele albumet, og leverer en ytterst hyggelig og fin innspilling.
Ingenting er nyskapende på noen måte, men det trenger det heller ikke, når man har såpass solide musikere som tilfellet er her. Og det er lenge siden jeg har hørt Harrell så til de grader opplagt og spillesugen som på denne innspillingen.
Jan Granlie
Kirk MacDonald (ts), Tom Harrell (tp, flh), Brian Dickinson (p), Neil Swainson (b), Dennis Mackrel (dr)
