
Den Toronto-baserte tenorsaksofonisten Kirk MacvDonald, har tidligere gjort et par utmerkede storbandplater («Deep Shadow» og «Family Suite for Large Jazz Orchestra»), som begge har fÄtt behÞrig omtale ute i verden.
NĂ„ er han her med et mindre ensemble av rutinerte og drevne musikere med bakgrunn/base i Canada.
Selvsagt hÞyner det nivÄet pÄ enhver innspilling av bop/neobop-stoff, at man har med en trompeter og flugelhornist som Tom Harrell. I tillegg medvirker pianisten Brian Dickinson, bassisten Neil Swainson og trommeslageren Dennis Mackrel ved siden av kapellmesteren pÄ tenorsaksofon.
Musikken er langt fra nyskapende, men MacDonald er en mer enn habil tenorsaksofonist, og leder dette ensemblet gjennom 10 egne lÄter, hvor de fleste kunne gÄtt rett inn i standardsettlistene.
Harrell spiller, nesten, som alltid strÄlende. Han har en oversikt og teknikk det nesten ikke finnes noen lenger som er i besittelse av. Selv om hans helsetilstand skulle tilsi helt andre aktiviteter enn Ä stÄ pÄ en scene og i et platestudio, stort sett hele Äret, sÄ imponeres vi av hans spill, enten det er pÄ trompet eller flugelhorn.
MacDonalds spill ligger godt innenfor den amerikanske jazztradisjonen, med musikere som George Coleman, Teddy Edwards, Harold Land og andre. Han spiller fine soloer, og han skriver lÄter som passer perfekt inn i denne sjangeren.
Kompet med piano, bass og trommer gjĂžr den jobben de er satt til Ă„ gjĂžre, og det er Harrell og MacDonald som er i frontlinjen her. De kommuniserer perfekt gjennom hele albumet, og leverer en ytterst hyggelig og fin innspilling.
Ingenting er nyskapende pÄ noen mÄte, men det trenger det heller ikke, nÄr man har sÄpass solide musikere som tilfellet er her. Og det er lenge siden jeg har hÞrt Harrell sÄ til de grader opplagt og spillesugen som pÄ denne innspillingen.
Jan Granlie
Kirk MacDonald (ts), Tom Harrell (tp, flh), Brian Dickinson (p), Neil Swainson (b), Dennis Mackrel (dr)