Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

LASSEN

«Eventyrer»
JAZZLAND 377 908 (CD/LP)

Det er noe spesielt nÄr en fÄr hÞre ei skive som rett og slett bare strÞmmer over av glede over Ä utÞve musikken, glede over Ä fÄ det til Ä swinge, gleden over at improvisasjonene sitter. Gleden over Ä dele musikken og ha det moro sammen. Men ogsÄ gleden i det Ä ville fortelle noe. Og alt dette er kvartetten Lassens siste skive «Eventyrer» fylt med.

Harald Lassen ga ut sin fĂžrste plate i eget navn, den sterkt personlige «Rainbow Session», med den belgiske LAB Trio for et par Ă„r siden. salt peanuts*‘ anmeldelse av «Rainbow Session» kan du lese her. FĂžr dette hadde vi hĂžrt ham i diverse andre konstellasjoner, fĂžrst med JazzINTRO-vinnerne MOPTI, deretter i duoen Duplex med Christian Meaas Svendsen og i hele sju Ă„r som medlem av kvartetten Pixel, med Ellen Andrea Wang. Vi har dessuten sett og hĂžrt ham flere ganger i det teknofuturistiske bandet Dr Kay & the Tone Scientists.

I fjor gikk Lassen all-in ved Ă„ danne en egen kvartett. En kvartett som han — og hans medmusikere — ga navnet Lassen. Noe som nok kunne tyde pĂ„ et noe mindre personlig budskap enn den fĂžrste soloskiva, med lĂ„ter med titler som «Okay, I’m Harald» og hans egen fĂždselsdag.

FÞrste gangen jeg hÞrte den nye kvartetten var under Moldejazz i fjor. Med seg hadde han Bram De Looze fra LAB Trio pÄ klaver, Stian A.E. Andersen pÄ bass og Tore Flatjord pÄ trommer. Her var det mer reindyrket saksofonkvartett-musikk, med klare rÞtter til den amerikanske kraftjazzen.

Og sĂ„ kommer den nye plata med et nytt uttrykk, mer lyrisk vil jeg betegne det som. Med et moderne, meditativt preg. All musikk og tekst — med ett unntak — pĂ„ plata er signert Harald Lassen. Det fĂžrste som mĂžter deg er den neo-naivistiske forsiden som Helena Lund Ek har stĂ„tt for, et forsidecover uten platetittel. Platas tittel er gjengitt pĂ„ en sirkelrund sticker som liksom i ettertanke er klistret pĂ„ forsiden. Med bandets og platas navn rundt omrisset av en stilisert sangfugl.

ÅpningslĂ„ta «Alt flyter» starter da ogsĂ„ med et feltopptak av fuglesang, jeg mener jeg hĂžrer en trekryper blant annet. PĂ„ lista over bidragende musikere stĂ„r det da ogsĂ„: «+ God: birds». Etter ca. femten sekunder kommer Lassens tenorsaksofon inn, med ei Ă„pningsstrofe som i sine sju-Ă„tte fĂžrste toner sterkt minner meg om Charlie Chaplin-temaet fra den uendelig vakre og sĂ„re 1952-filmen «Limelight».

Og da er jeg fortapt. Tittelen er en Ă„penbar referanse til den greske filosofen Herklits pĂ„stĂ„tte utsagn, Â«Ï€ÎŹÎœÏ„Î± ρΔÎč» — «panta rhei», som karakteristikk av sin egen filosofi. En filosofi som kan suppleres med den utfyllende omformulering av Heraklits tenkning som Platon ga, «… du kan ikke tre ut i den samme elven to ganger».

Her fÄr vi et samspill mellom Lassen og De Looze som er sÄ finurlig og vakkert, og sÄ godt reprodusert, at hadde jeg fÄtt servert dette i en Blindfold ville jeg raskt ha konkludert med en moderne, europeisk ECM-produksjon. Det flyter godt.

LÄta «Ekstase» holder hva tittelen lover, og her fÄr vi ogsÄ hÞre hva Stian Andersen og Tore Flatjord kan fÄ ut av denne musikken. Jeg mÄ gi en honnÞr til teknikerne i Athletic Sound i Halden og til de som har forestÄtt mastring og miksing. Her kan du lytte deg inn i de minste detaljer uten Ä miste helheten.

Etter denne intense opplevelsen er det beroligende Ă„ bli servert den humoristiske «Kulturrus», der Tore Flatjord er kreditert for teksten i allsangen. Hele teksten er slik: «||:Aldri mer kulturrus:||», sunget som en ‘never-ending’ syklus over temaet — et Ă„penbart oppgjĂžr med de hĂ„plĂžse kulturhusene som offentlige budsjetter har finansiert over hele landet. En kort, deilig rytmisk leik der Flatjord opererer swingende i alle kanaler. Samt gjest Clifton Harrydass pĂ„ steel drums.

Ei lÄt «You should have been there» er en dramatisk dans for fire musikere, fÞr jeg ved starten av femte lÄta nesten bryter sammen i latter. LÄte «Lila Eule» gjÞr meg sÄ nÊr sikker som det gÄr an, pÄ at Harald Lassen og jeg sitter pÄ det samme opptaket fra Radio Bremen, tatt opp i Bremen 9. april 1974.

Lila Eule i Bremen var en gang en kjent jazzklubb i Bremen (i dag er det diskotek i det samme lokalet). Den 9. april 1974 spilte en norsk-svensk kvartett her, nemlig Jan Garbarek/Bobo Stenson-kvartetten — en konsert som Radio Bremen tok opp og kringkastet. Det er sĂ„ deilig, atte.

PÄ lÄta «Min by» blir vi presentert for Harald Lassen som vokalist. Med De Looze delvis pÄ orgel, blir det nesten noe filmatisk over lÄta. Dette fÞr plata avsluttes med sistesporet «Det er dette som er meninga». En sÄ vakker liten sak, foredratt som duo mellom Bram De Looze pÄ klaver og Harald Lassen pÄ tenorsaksofon. Dette er en nesten uendelig vakker sak de to presenterer oss for. Nyt De Loozes pianospill her. Og nyt Lassens tenorspill, stint av moderne europeisk jazzhistorie. Og det hele avsluttes med fuglesang.

Fugl inn, fugl ut, og i mellom stÄr kvartetten Lassen og lytter og svarer.

Om dette er meninga med livet, mĂ„ vi forsterke Lassens formulering fra fĂžrsteplata, fra «Life So Far (Hasn’t Been Bad)», til

Livet er hĂŠrrlig, dere!

Johan Hauknes

Harald Lassen (ts, voc, m’bira, perc), Bram De Looze (p, org, el-p), Stian A. E. Andersen (b), Tore Flatjord (dr, perc) + God: birds

[amazon_link asins=’B07FHLYBGD’ template=’salt-peanuts-amazon-link-NO’ store=’salt-peanuts-21′ marketplace=’UK’ link_id=’7e008d40-cbe3-11e8-b0a2-cb467cb031d9′]

Skriv et svar