Den amerikanske gitaristen Liberty Ellman var relativt ukjent for meg, helt til jeg satte på hans fjerde album i eget navn, «Radiate». Jeg visste at han hadde vært involvert i saksofonisten Henry Threadgills Zooid Ensemble, men jeg hadde ikke tidligere lagt merke til han utenom det. Men sjekker man på internett finner man ut at han har vært en etterspurt sidemann til folk som Vijay Iyer, Rudresh Mahanthappa, Myra Melford og Jason Robinson
Og det er det på tide å gjøre noe med!
På «Radiate» har han alliert seg med en solid gjeng moderne jazzmusikere, som holder seg godt innenfor det «theadgillske».
Vi får altsaksofonisten Steve Lehman, trompeteren Jonathan Finlayson, tubaisten og trombonisten Jose Davila, bassisten Stephan Crump og trommeslageren Damion Reid, i åtte komposisjoner gjort av kapellmester Ellman. Alle disse musikerne har de senere årene markert seg sterkt innenfor den nye bølgen i den amerikanske mjazzen som gror fram på Østkysten. Finlayson finner vi bl.a. på innspillinger med Steve Coleman og hans Five Elements, mens Lehman og Crump spiller med Vijay Iyer når han besøker M-Base-land. Trommeslager Reid spiller jevnlig med både Lehman og Crump, så her er det musikere som kjenner hverandre fra før.
Og det er lett å høre i denne musikken. Selv om musikken Ellman skriver er relativt kompleks, så ligger den tett opp til, spesielt tidligere innspillinger med Henry Threadgill, for eksempel hans Very, Very Circus-prosjekt, som spilte flere ganger i Norden da de var på det mest aktive.
Ellman er en intrikat gitarist, som spiller lange, heftige linjer, med en tone som innimellom nesten kan minne om Jim Hall, som på tredjesporet «Rhinocerisms» og på fjerdesporet «Moment Twice». Blåserne lager en slags moderne New Orleans-feeling over det hele, mens kompet ligger helt framme på tuppe med energisk og flott spill.
Innimellom får jeg også en følelse av et slags utvidet AIR (som er et av mine favorittband fra de siste 20-30 åra).
Medmusikantene leverer moderne improvisasjon på svært høyt nivå, og spesielt har jeg sans for tubaist og trombonist Jose Davila, spesielt hans trombonsesolo på «A Motive».
Men det er og blir Ellmans plate. Han leder an med strålende gitarspill fra start til mål, og overgår det meste jeg har hørt fra gitarister i bandsammenheng innenfor jazzen på flere år.
Dette er blitt en ytterst forfriskende innspilling med noen av de beste utøverne innenfor den amerikanske jazzen i dag. Dette er kreativt hele veien, og selv om musikken ikke hele veien er i nærheten av energisk rock, så er det en intensitet og spilleglede i det som fasinerer kraftig. Ukens store overraskelse!
Jan Granlie
Liberty Ellman (g), Steve Lehman (as), Jonathan Finlayson (tp), Jose Davila (tu, tb), Stephan Crump (b), Damion Reid (dr)
