Oddrun Lilja Jonsdottir er en ytterst allsidig og innovativ komponist, gitarist og vokalist fra Oslo. Som artist turnerer hun verden rundt, og har hatt samarbeidsprosjekter med musikere blant annet i India, Libanon, Etiopia, Tanzania, Island og New York. Hun gjorde tidligere i år tingingsverket «I» til Vossa Jazz sitt 50-årsjubileum.
Liljas debutalbum Marble (2020) høstet strålende kritikker, også her på salt peanuts*. For sin andre utgivelse, Mirage, har Lilja samarbeidet med fire tradisjonalister fra forskjellige deler av verden: Sara Marielle Gaup fra Sápmi, Celio de Carvalho fra Brasil, Zakaria Houaoura fra Marokko og Ashraf Sharif Khan fra Pakistan. Disse møtene er smeltet sammen i jhennes egne komposisjoner, som skaper et mangfoldig verdensmusikkalbum med gitaren som samlende punkt gjennom hele innspillingen. I tillegg til de fire mer tradisjonelle musikerne har Lilja med sitt faste ensemble, bestående av henne selv på gitarer, vokal og fiolin, vokalisten Sanne Rambags, perkusjonisten av vokalisten Bafana Nhlapo, bassisten Jo Skaansar og trommeslageren Erik Nylander. Hun har også med gjester som vokalisten Beady Belle og pianisten Bugge Wesseltoft.
Vi får ni komposisjoner som tar oss med på en vakker reise rundt på kloden, og der hvor Lilja har hentet inspirasjonene til denne musikken. Og de starter i Sápmi med «On Your Sholders», med joiken til Sara Marielle Gaup som en slags tonsetter. Og rundt joiken får vi en fin reise nordover, hvor det også dukker opp elementer fra andre deler av verden, men med joiken som utgangspunkt. Deretter følger «Mirage» hvor Beady Belle fremfører Liljas tekst på en fin måte, og jeg føler vi har beveget oss vestover fra Sápmi og mot Island, i en slags pop-ballade, hvor Rambags stemme ruver over gitar bass, perkusjon og trommer. Vi legger merke til det fine gitarspillet til Lilja, og fint perkusjon- og trommespill under den vakre vokalen.
Og slik fortsetter det med den fine «Nor River Nor Lake», som fremføres av Liljas faste band. Denne tar oss til de fine vokalistene vi kjenner fra Canada, som gjerne tilhører Wainwright-familien, og med Lilja og Skaansars datter, Amalias hjerteslag som et element, før vi får «Dearnu 2021» – et litt svevende møte mellom joik og vestlig vokalpop. Deretter følger «Lila», med Beady Belle som vokalist, og musikk som tar oss de de vestlige egner i Afrika.
Deretter følger «Yemanja», en fin låt som lar oss oppholde oss i Afrika, men med klare referanser til mer vestlig musikk, før vi reiser en annen vei og får servert «Khan» – en fin duo mellom Lilja og Ustad Ashraf Sharif på sitar. Men selv om låten har indiske/pakistanske elementer i form av sitarspillet, blir den allikevel vestlig, og veldig i Liljas ånd. Deretter følger «Bafana», som er en improvisert låt med Lilja, perkusjonisten og vokalisten Bafana Nhlapo, Célio de Carvalho og Erik Nylander. Det er Lilja som har skrevet låten, men her slipper hun de andre musikerne til med fine innspill. Liljas gitarspill er nydelig som kommenterende element til vokalen, og med de andre musikerne svevende i bakgrunnen.
Så avslutter de med «Brighter Days», en fin avslutning med joik og Liljas fine gitarspill i front. Og jeg synes Lilja kommer svært godt ut av denne innspillingen. Hun har skrevet fine komposisjoner (riktignok sammen med flere av de andre musikerne i en del av låtene), og etter å ha overvært tingingsverket på Vossa Jazz, som jeg var litt skeptisk til av flere grunner, så synes jeg hun her igjen har funnet tilbake der hun hører hjemme – i den verdensmusikken som ligger hennes hjerte nær.
Jan Granlie
Oddrun Lilja (el.g, ac.g, v, vio), Sanne Rambags (v), Bafana Nhlapo (v, perc), Jo Skaansar (b, el.b, v), Erik Nylander (dr, perc), Bugge Wesseltoft (p, synth), Beady Belle (v), Sara Marielle Gaup (joik), Célio de Carvalho (perc, berimbau), Zaakaria Houaoura (guembri, v), Ustad Ashraf Sherif Khan (sitar), Sanskriti Shrestha (tablas), Tore Flatjord (perc), Helge Andreas Norbakken (perc), Jakop Janssønn (gongs, bells), Amalia Johanna Fougner (prenatal heartbeat), Kåre Chr. Vestrheim (synth, v)
