Den danske gitaristen Mark Solborg, er en av de danske musikerne som lager nærmest «alt» på sine plater. Han lager musikken, og han designer coverne, samtidig som han «leder» musikken med myndig hånd. Denne gangen har han gjort et stort prosjekt med tre plater pluss to bøker. Vi på salt peanuts* har kun fått tilgang til de tre platene, så bøkene, som er det reneste kunstprosjektet, får du skaffe deg selv, eller lese om andre steder. Bøkene illustrerer og dokumenterer prosessen med å lage platene, samtidig som Solborg, som er en utmerket grafisk designer, har blitt inspirert av det grafiske i skapingen av musikken og inneholder et mangfold som relaterer seg til hele prosessen. Fra skriftlige refleksjoner og notater til partiturer, opptak, diagrammer og grafiske illustrasjoner. Alt skapt og samlet av Solborg selv med ambisjonen om å kartlegge topografien og formulere poetikken til verket som sammen med musikken bidrar til full forståelse av «Tungemål». Solborg ser på hele utgivelsen som en samling eller «ordbok» som søker å bli opplevd av både spesialist, student og lekmann.
Men vi får ta for oss det vi har fått i hende, nemlig musikken.
«Tungemål I» er en soloinnspilling bestående av 19 relativt korte improvisasjoner, hvor Solborg filosoferer over og kommenterer livet og dets utfordringer, sære øyeblikk og stunder av glede. Vi kjenner igjen mye av det vi har hørt han gjøre på konserter og på flere av hans tidligere plater, men jeg føler at han her har hatt flere ideer å komme opp med, samtidig som det er en helt egen ro i det han serverer.
Selvsagt kan en slik relativt «svevende» innspilling, hvor det meste er ideer som er dukket opp der og da, bli litt i meste laget for en som ikke selv er gitarist, og innimellom er det lett å føle at man «faller litt ut», og begynner å tenke på helt andre ting mens man lytter til musikken. Men jeg synes det er mye å hente i det han leverer. Det meste er lyriske passasjer hvor gitaren står solid plantet i sentrum, og at han har hatt god tid til å tenke på hva han ville servere.
«Tungemål II» er litt annerledes. Her har han, på to plater, invitert med sin mangeårige samarbeidspartner, Francesco Bogoni, som de senere årene nærmest har vært Solborgs siamesiske tvilling i en rekke musikalske prosjekter. Han trakterer tenorsaksofon og klarinett på de to platene. I tillegg har han fått med klarinettisten, bassklarinettisten, sopran-, tenor- og barytonsaksofonisten Lars Greve og pianisten Simon Toldam, i tillegg til at han selv spiller umiskjennelig gitar.
Og her er vi tilbake der vi kjenner Solborg. Men ved hjelp av to saksofon- og klarinettister, hvor vi særlig legger merke til Greves litt råe spill, blir dette allikevel noe annet enn det vi har hørt før. Det meste er relativt fritt improvisert, og musikken befinner seg godt innenfor det eksperimentelle, men ikke slik at det går «over stokk og stein». Her er det klare temaer Solborg har skrevet sammen med musikerne, og så har man bearbeidet, utvidet og eksperimentert med dem i The Village Studio hos Thomas Vang.
Musikken følger godt opp det vi fikk høre på «Tungemål I», med noenlunde det samme musikalske landskapet, med den forskjellen at her er det utvidet med flere musikalske paletter, som er med på å gjøre musikken enda mer spennende.
Kanskje kan det virke som en overdrivelse, med to plater med denne besetningen. Men det er mulig Solborg og de andre musikerne hadde så mye på hjertet som skulle ut, og som de gjerne også ville dele med oss lyttere, at de ikke kunne bestemme seg for hva som skulle med eller ikke? Og det er kanskje også grunnen til at Solborg oppfordrer (i bøkene) til at lytteren selv skal lage spillelister og rekkefølger på musikken, å sende til han. Jeg forholder meg til de valgene Solborg har gjort sammen med de andre musikerne, og har ingen innvendinger mot den rekkefølgen og det utvalget vi får. For jeg synes det er en god blanding av relativt streite improvisasjoner og mer «frittgående» partier, som fungerer godt sammen, selv om jeg innimellom kanskje synes det blir litt i overkant mye.
Men det er ingen tvil om at Solborg har laget et mesterverk, eller er mester- eller svennestykke, som bevis på at han har lært en mye i løpet av den læringsperioden han har vært gjennom siden debuten (?) «kvartet» kom i 2000, hvor han spilte med saksofonisten og klarinettisten Anders Banke, bassisten Nicolai Munch-Hansen og trommeslageren Stefan Pasborg.
Jeg har av og til vært litt kritisk til en del av de prosjektene Solborg har gjort, ikke minst live. Jeg har hatt et inntrykk av at mye av musikken blir i overkant introvert og «sær», og at det ikke har vært så mye dynamikk i det han har gjort. Men det synes jeg han unngår med god margin på disse tre platene. Selvsagt må det nesten bli litt «langhalm», men her synes jeg det er en fin utvikling i det som fremføres, og at han har hatt svært gode ideer for den musikken han ville framføre. Og på «Tungemål II» synes jeg han har fått med seg de musikerne som passer best til et slikt prosjekt i Danmark.
En ytterst spennende produksjon! Så må jeg bare skaffe meg de to bøkene for å studere de sammen med musikken.
Jan Granlie
Mark Solborg (g), Lars Greve (cl, ss, ts, bs), Frencesco Bigoni (cl, ts), Simon Toldam (p)
