På skive

METTE JUUL

«Change»
UNIVERSAL UNI 7796107

Danmark er et jazzland som, de senere årene har fått en rekke dyktige, kvinnelige vokalister. En av de som har gått litt under radaren er Mette Juul, som med «Change» er ute med sin fjerde innspilling i eget navn, hvor hun både gjør egne låter og tekster, pluss låter laget av andre. Og det er ikke først og fremt låter fra standardreportuaret hun henter inn, men låter man ikke hører altfor ofte, så som den fine «Beautiful Love» av King, Young, van Alstyrne og Gillispie, Cole Porters «Get Out Of Town», Antonio Carlos Jobims «Double Rainbow», Klenner og Lewis’ «Just Friends» osv.

Og det er et stjernelag av musikere hun har fått med seg på den nedstrippede og tilbakelente platen. På gitar får vi møte svenske Ulf Wakenius og på bass landsmannen Lars Danielsson. Danske Heine Hansen spiller piano og amerikanske Gilad Hekselman trakterer også gitar på en låt, noe også danske Per Møllehøj gjør på en annen. Mette Juul selv, spiller gitar ved siden av å ta seg av det vokale.

Og det er det neddempede og tlbakelente som særpreger dette albumet. Opptakene er gjort hjemme i Juuls hjem i Vanløse i utkanten av København, i New York og over i Sverige. Og basisen gjennom hele albumet er hennes stemme, som er overraskende behagelig å lytte til. Den ligger for det meste i mellomtoneregisteret, hvor det absolutt fungerer best, og i et toneleie som passer godt sammen med flere av låtene som har mye brasiliansk over seg.

Men det er egentlig hennes egne komposisjoner som gjør denne lytteren overbevist om at man her har å gjøre emd en kapasitet. Hennes «Your Song», hvor hun setter spørsmålstegn ved det perfekte kjærlighetsliv eller «Northern Woods» som handler om å finne et sted hvor man kan være helt tom, koble hjernen helt fra og finne roen. Hennes tidligere utgitte låt «There Is A Song» har fått nytt liv i den fine andrelåta «At Home (There is a Song)», og hennes versjon av Jobims «Double Rainbow» låter ekte og inderlig.

Den kjente «Just Friends» presenteres som ballade, som gir et litt nytt «innhold» i låta, og her legger vi spesielt merke til Wakenius’ sindige og rolige spill sammen med Danielssons fine bass-spill.

Gjennomgående legger man også merke til det neddempede og fine pianospillet til Heine Hansen, og i «Northern Woods», en bearbeidelse av Thomas Fonnesbæks «I am who I am», spiller Hekselman nydelig gitar, noe vi også får fra Per Møllehøj i Jimmy Rowles «The Peacocks (A timeless Place)» med tekst av britiske Norma Winstone. Og når hun avrunder med sin egen «Evening Song», er det bare å lene seg tilbake og la natten komme.

Jeg må innrømme at jeg ikke har brukt altfor mye tid på å lytte til Mette Juuls tidligere plater. Men etter å ha lyttet meg gjennom «Change» noen ganger, er det ingen tvil om at hennes tidligere plater skal plukkes fram fra hyllene og nytes utover høsten. For selv om det forefinnes noen brasilianske (sommer)stemninger på albumet, så forestiller jeg meg mer at dette først og fremst er en plate som skal nytes mens det regner ute og det er kaldt i været.

Jan Granlie

Mette Juul (v, g), Ulf Wakenius (g), Gilad Hekselman (g), Per Møllehøj (g), Lars Danielsson (b, c, cymb., g), Heine Hansen (p, rhodes, celeste, harm.)