På skive

MIKA AKIM

«Till kroppen»
KRUMELUR RECORDS

Multiinstrumentalisten Mika Persdotter, opererer under navnet Mika Akim, et navn eller alas hun benytter på sin nye plate «Till kroppen». Her møter vi henne på viola d’amore, bratsj, vokal, ngoni, ukulele, glass og keyboards. Og med seg på denne ytterst spennende, musikalske reisen, har hun alliert seg med Tove Bagge, som spiller bratsj, glass og «hjemmelagde lyder» pluss at hun medvirker på vokal og Ossian Ward på gitar og trommer på ett par låter. Når hun opptrer live med dette prosjektet har hun også med bassisten Adam Grauman, men han har fått fri under innspillingen, som foregikk i oktober og november 2019 på Skrova fyr i Lofoten i Norge, i Strengelgen i København og hjemme i Mikas kjøkken.

Persdotter er bosatt i København, men kommer opprinnelig fra Sverige. Hun har bakgrunn fra klassisk- og folkemusikk, og i København er det mulig å høre henne i flere spennende prosjekter. Hun er med i bandkonstellasjoner som Halvcirkel, Damkapellet, Stök, Crush String Collective, Rigodon og det prosjektet vi møter henne i her, som ligger adskillig nærmere folkemusikken enn de prosjektene jeg har hørt henne tidligere.

Og det starter i noe som nesten høres ut som noe keltisk, men som har klare hentydninger til den svenske folkemusikken. Og med en dronelignende lyd som basis, skapt av glass, lager dette en nydelig bakgrunn for Persdotters (og Bagges) vokal. Og jeg kan ikke komme på noen andre i Sverige (eller i andre deler av Norden) som gjør så personlig «folkemusikk» som det vi får servert her. Mange vil kanskje kalle det popmusikk, slik vi får det fra en del «alternative» artister som har gjort det stort de senere årene rundt om i verden. Men lytter man nøye, så er dette noe helt særegent.

Akims (eller Persdotters) stemme er hele tiden i front over en fin miks av de andre instrumentene, og samspillet med de to andre musikerne, og særlig Bagge, skaper et litt melankolsk, men deilig lydbilde som jeg mer enn gjerne vil høre enten på Klub Primi eller i Koncertkirken her i København, når denne Covid-19-galskapen slipper taket.

Musikken er relativt enkel på overflaten. Men lytter du nøye, vil du finne et helt eget særpreg i det som fremføres, med mange fine detaljer, som sammen blir en nydelig blanding av americana, keltisk- og svensk folkemusikk og impro.

Jeg trodde jeg visste hva jeg fikk, da jeg satte på platen første gang, men der tok jeg solid feil. Jeg var sikker på at det skulle bli fritt improvisert musikk og eksperimentering. Men den gang ei. Her har Akim (eller Persdotter) laget en perle av en plate, som i sin uhøytidelighet og «rett-fram-het» er blitt en plate som passer perfekt i disse isolasjonstider. Hennes (og Bagges) bruk av strykeinstrumenter og glass, gir et lydbilde som er originalt og fint, og sammen med små gitarbidrag, fungerer Persdotters (og Bagges) stemmer perfekt på toppen.

Tekstene fremføres på svensk og engelsk med kjærligheten til kroppen gjennom ulike perspektiv som hovedelementer. Og de små tilleggslydene som dukker opp på de rette stedene, som Persdotters sang som fem-åring i et gammelt kassettopptak, hennes telefonsamtale med moren og mormoren og et trommeorkester, som kommer inn som et eget element som bare dukker opp, spiller en trommemarsj – og forsvinner, alt tilpasset Akims nydelige og originale komposisjoner og improvisasjoner, og fiolinspillet i «Norrland & Schumanns romance» må være noe av det såreste og vakreste som er laget for to strykeinstrumenter på svært lenge.

Og jeg synes det er viktig å trekke fram selveste Åke Linton, som har mikset platen og mastringen som er gjort av Hans Olsson Brokes. For lyden er klar som vinterluften på et øde fjell og hver lille nyanse og lyd høres klart som blekk gjennom hele platen.

En gedigen overraskelse som, selv om produktet ikke kan plasseres innenfor noen spesielle musikkarter, men hvor vi får elementer fra alle de musikkstilene jeg elsker, og en plate som mine naboer kommer til å få høre gjennom resten av vinteren og langt ut på sommeren.

«Om vi kunde släppa taget, låta kroppen vara fri en gång för alla / kroppen tröttnar, snälla låt den vara, låt den växa, låt den gro / tacka din kropp som bär på ditt hjärta / tacka din kropp som bär på din själ».

Jan Granlie

Mika Persdotter (viola d’amore, viola, v, ngoni, ukulele, glass, keys), Tove Bagge (v, viola, glass, sounds), Ossian Ward (g, dr)

Skriv et svar