
Den danske trommeslageren Niclas Bardeleben forteller i liner notene pÄ denne innspillingen, at fÞrste gang han hÞrte sounden av brassband fra New Orleans sÄ forelsket han seg totalt, noe som gjenspeiles med all tydelig pÄ hans debutplate som orkesterleder. Han er fÞdt i 1990, og har spilt med oppsiktvekkende mange utenlandske musikere, som langtfra har brassbandlyden fra New Orleans som sine sterkeste sider, sÄ som Gino Vanelli, David Sanborn, Joey Alexander, Ira Coleman, Anders Bergcrantz, Niels Lan Doky, Didier Lockwood, Roberta Gambarini, Brian Lynch med mange flere. Men han har ogsÄ spilt med New Birth Brass Band, som passer mer inn i den stilen vi fÄr hÞre her.
Med seg pÄplatyen har han musikere som mer enn gjerne kunne vÊrt fÞdt og oppvokst New Orleans eller innover der, nemlig Jan Harbeck (ts), Jesper LÞvdal (cl, bs), Henrik Bolberg (tp, flh), Vincent Nilsson (tb) og Lasse MÞrck (b).
Vi fĂ„r servert sju lĂ„ter vi kjenner fra standardsettlisten til flere band med adresse New Orleans, og fra start fĂ„r vi «Dear Old Southland» i en tilbakelent og fin versjon, «Basin Street Blues», «Bechetâs Creole Blues», «Someday Youâll Be Sorry», «Jeepers Creepers», «New Orleans» og «Who Took The Happiness Out?», Og hele veien er det fint spilt, slik mange foretrekker Ă„ fĂ„ denne musikken servert pĂ„ en liten jazzklubb enten i Borbon Street i New Orleans eller i Gothersgade i KĂžbenhavn.
Jeg vet ikke om bandet ennahar fÄtt spillejobb i JazzCup eller i Pardise en fredagskveld, men det bÞr skje snarest. For dette er omtrent sÄ autentisk det er muliog Ä fÄ denne musikken.
Bardeleben spiller trommer akkurat slik det skal gjÞres innenfor denne musikkstilen, og musikerne som omgir ham leverer akkurat det man Þnsker i en slik setting. De er alle gode ensemblemusikere, og som solister fungerer de perfekt. Og spesielt vil jeg framheve trombonisten Vincent Nilsson og trompeteren Henrik Bolberg, som leverer noen brennbare solier underveis. Men alle blÄserne, pluss MÞrck er med pÄ Ä gjÞre dette til en fin plate i denne tradisjonen. Og det som kanskje er med pÄ Ä gjÞre denne platen til noe mer enn en vanlig plate innenfor tradisjonen, er at de, med unntak av «Jeepers Creepers» hvor det gÄr unna i svingene, behandler stoffet pÄ en tilbakelent og cool mÄte, som gjÞr platen til noe eget og behagelig Ä hÞre pÄ, ogsÄ for denne anmelderen, som bruker mesteparten av tiden pÄ adskillig mer utfordrende musikk enn dette.
Jan Granlie
Niclas Bardeleben (dr), Jan Harbeck (ts), Jesper LĂžvdal (cl, bs), Henrik Bolberg (tp, flh), Vincent Nilsson (tb) og Lasse MĂžrck (b)