Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

PAOLO ANGELI

«Jar’a»
RER MEGACROP, RER PA 13

Den italienske gitaristen Paolo Angeli har, i mange Är, vÊrt en av vÄre favoritter innenfor den kreative gitarkunsten.

Han ble fĂždt i 1970 og begynte Ă„ spille gitar da han var ni. Han vokste opp i Palau, i et ekstremt stimulerende musikalsk miljĂž. Og da han fikk sin si sardinske gitar var egentlig veien staket ut for den spennende musikeren. Dette er en gitar som det i ettertid er gjort mye med. PĂ„ den varianten han benytter i dag er det strenger som gĂ„r «alle veier», og den kan nesten spilles pĂ„ slik at den hĂžres ut som et helt orkester. Og med forbedringene som er gjort med gitaren i ettertid, som det bare er produsert to eksemplarer av, skaper han en ytterst original og spennende musikk – stort sett alene, uten overdubs. Det ene eksemplaret av gitaren er i Angeli eie, og det andre eksemplaret har Pat Metheny.

I 1993 ble Angeli fascinert av instrumentet etter et mĂžte med den gamle gitaristen Giovanni Scanu fra Sardinia, som lĂŠrte Angeli formene og modulene til ‘canto a chitarra gallurese e logudorese’. Fra dette mĂžtet mellom den ekstra kultivert avantgarden som ble skapt med dette instrumentet, og tradisjonene i musikken fra den vakre Ăžya, utviklet han mellom 1993 og 1996 sin sardinske preparerte gitar: et orkesterinstrument med 18 strenger, som er en slags hybrid mellom gitar, baryton, cello og trommer, utstyrt med med en masse «ekstrautstyr». Med dette unike instrumentet, konstruert av hĂ„ndverkeren Francesco Concas i samarbeid med Romano Scanferla, utdyper, improviserer og komponerer han uklassifiserbar musikk, som befinner seg et sted mellom freejazz, folkestĂžy og minimal pop.

Pat Metheny har uttalt fÞlgenede om gitaren han fikk fatt i: «Etter min mening har Paolo Angeli utviklet en betydelig ny retning for gitaren med sine innovasjoner innenfor design av instrumentet. Da jeg fÞrste gang hÞrte ham spille pÄ denne helt spesielle gitaren, var det klart for meg at det han og instrumentet hans hadde, var utfordrende og viktig. Solokonserten hans, som jeg hÞrte, var imponerende, ikke bare for de unike lydene han skapte, men ogsÄ for den rÄ kreative energien gitaren skapte. Jeg beundrer Paolo pÄ mange nivÄer, og fÞler meg glad og stolt over Ä fÄ vÊre med i forskningen som har resultert i to nye instrumenter, og jeg er glad for Ä vÊre eieren av en av dem».

Her pĂ„ salt peanuts* har vi anmeldt flere av hans plater hvor han bruker denne spesielle gitaren, bĂ„de soloplatene «S’û» fra 2015 (anmeldt HER), «Talea» fra 2017 (anmeldt HER) og «22.22 Free Radiohead» fra 2019 (anmeldt HER). I tillegg har vi ogsĂ„ anmeldt hans duosamarbeid med vokalisten Ina BittovĂĄ og platen «Sul Filo» fra 2019 (anmeldt HER).

NÄ er han ute med nok en plate i eget navn, som for det meste er solo, men han har invitert med Omar Bandinu, som er en mester pÄ sardins strupesang til Ä bidra innimellom.

«Jar’a» er en suite  seks deler, og allerede fra de fĂžrste tonene er det nesten umulig Ă„ tenke seg at dette gjĂžres kun ved hjelp av en gitar uten overdubs. For dette lĂ„ter helt annerledes enn alle andre gitarister man har hĂžrt. Allerede fra start hĂžres det ut som et stĂžrre ensemble med dulcimer, gitar, perkusjon og andre elementer, fĂžr han gĂ„r over i andre del med noe jeg kunne satt en mĂ„nedslĂžnn pĂ„ at var fremfĂžrt pĂ„ cello. Og i tillegg til gitaren legger han ogsĂ„ pĂ„ litt smakfull elektronik, og en vokal som er basert pĂ„ tradisjonell, sardinsk folkemusikk.

Men det er ikke kun det tekniske vi fascineres av i Angelis suite. Dette er vakker musikk basert pÄ hans hjemlige folkemusikk, som inneholder sÄ mange musikalske elementer, at man blir sittende Ä gape og lure pÄ om dette egentlig er mulig.

Angeli er en fantastisk gitarist som behersker dette vanvittige instrumentet pÄ en utsÞkt mÄte, og for Ä se hvordan han trakterer dette «monstret», og hvordan instrumentet ser ut, kan du for eksempel gÄ til videoene under.

Disse seks delene i suiten «Jur’a» er musikk som jeg mer enn gjerne kunne tenke meg som reisefĂžlge til en naturfilm fra den nydelige Ăžya, Sardinia. Jeg har vĂŠrt der flere ganger, pĂ„ jazzfestival helt pĂ„ nordspissen, hvor store deler av landskapet er bygd opp av utrolige vulkanformasjoner, som du nesten ikke ser andre steder i verden. Og nĂ„r man lytter til Angelis musikk, er det bare Ă„ lukke Ăžynene, og fĂžle at man flyr som en havĂžrn over vulkanformasjonene – og bare en nede pĂ„ bakken for en espresso, god, lokal vin og en grappa, med et nydelig fiskemĂ„ltid, som man fĂ„r overalt, som fĂžlge.

Litt i motsetning til de tidligere platene jeg har hĂžrt med den gode gitaristen, er dette mer et helhetlig verk, hvor alt henger sammen pĂ„ en strĂ„lende mĂ„te. Hans spill er fantastisk og nesten utrolig. Hans teknikk og oversikt over det rikholdige instrumentet er spennende, og hans kompositoriske egenskaper gir oss et godt bilde av hvor han kommer fra. Og nĂ„r strupesangen kommer inn i fjerdedelen «SĂčlu» sammen med Angelis vokal, er det bare Ă„ gi seg over.

Nydelig!

Jan Granlie

Paolo Angeli (prep.sardinian g, v, elec), Omar Bandinu (v)

Skriv et svar