Den amerikanske trompeteren og kornettisten Ron Miles, kjenner kanskje de fleste som medlem av gitaristen Bill Frisells band, som han har vært med på seks plater sammen med. I tillegg har han medvirket på plater med Ben Goldberg, Fred Hess, Joe Henry, Wayne Horwitz, Rick Lamb, Jason Steele og Whirlpool, samt 10 plater i eget navn, før «I Am A Man».
Her samarbeider han med gitaristen Bill Frisell igjen, pluyss trommeslageren Brian Blade, pianisten Jason Moran og bassisten Thomas Morgan, så det er et riktig «stjernelag» av amerikanske musikere han omgir seg med i disse sju komposisjonene, som alle er gjort av Miles.
Coverteksten, som er skrevet av jazzjournalisten Michelle Mercer, åpner med et sitat av forfatteren Langston Hughes, og sier mye om hva Ron Miles vil med musikken sin: «We younger Negra artists who create, now intend to express our individual dark-skinned selves without fear or shame… We know we are beautiful. And ugly too… We Build our temples for tomorrow, strong as we know how, and we stand on top of the mountain, free within ourselves». Og det er ingen tvil om at det er en sterkt personlighet som her leder an i en samling vakre komposisjoner.
Det skinner godt gjennom at Miles har spilt mye med Bill Frisell opp gjennom årene. For musikken vi her får høre, kunne, nesten, like godt vært gjort av den gode, amerikanske gitaristen. I tillegg ligger musikken tett opptil flere prosjekter vi har hørt de senere årene hvor bassisten Thomas Morgan har vært involvert, som for eksempel den danske gitaristen Jacob Bros seneste plater.
Miles har en fin tone i kornetten, en tone som jeg ofte sammenligner med den trompeteren Kenny Wheeler hadde. Litt kjølig i uttrykket, men med en oversikt og kreativ evne av de sjeldne. Og med dette «stjernelaget» om bord, kan det nesten ikke gå galt.
Men allikevel synes jeg at noen av låtene blir nesten for like, slik at man ved tredje eller fjerde gjennomspilling, blir opptatt av andre ting enn å lytte til hva de glitrende musikerne foretar seg.
Jeg nevnte tidligere Bill Frisell som en slags inspirasjonskilde for den måten Miles komponerer på, og utover på platen kommer dette mer og mer til uttrykk. Det er noen «overganger» og «vendinger» som er svært Frisellske, uten at det gjør platen dårligere på noen måte. Og med et såpass dyktig «hold» av medspillere, så blir platen en god opplevelse.
Platen starter med tittelsporet «I Am A Man», og avslutter med «Is There Room In Your Heart For A Man Like Me?», som kan tyde på at den godeste Miles har noen essensielle problemer han må løse i forhold til relasjoner til en eventuell partner. Men mellom de to låtene, gir han til beste nok beviser på at han er en mann med ideer, følelser, kreativitet og nok galskap til å kunne passe inn i de beste forhold. Således er «I Am A Man» kanskje det beste sjekketrikset noen kan ønske seg. For musikken er velfundert, god, kreativ og ytterst følsom.
Jan Granlie
Ron Miles (cor), Brian Blade (dr), Bill Frisell (g), Jason Moran (p), Thomas Morgan (b)
Ron Miles: I Am A Man from Derek O. Hanley on Vimeo.
