Den amerikanske keyboardisten Scott Kinsey er for en del kjent fra bandet Tribal tech sammen med blant andre Scott Henderson og Gary Willis. Han har jobbet både i Europa (med Norrbotten Big Band og WDR Big Band) og i USA med blant andre Philip Bailey, Bob Belden, saksofonisten Bill Evans. Robben Ford, Tim Hagans, James Moody, Nicholas Payton, Kurt Rosenwinkel og Joe Zawinul, og han burde være en av de beste til å videreføre musikken til Zawinul, både gjennom tidligere samspill og vennskap.
På denne hyllesten til Zawinul har han med saksofonisten og fløytisten Katisse Buckingham, bassisten Hadrien Feraud og trommeslageren Gergö Borlai, pluss noen gjester på de forskjellige sporene.
Vi får 10 låter, hvorav syv er kompopnert av Zawinul eller Zawinul i samarbeid med andre, en, «Port of Entry» er gjort av Wayne Shorter, og resten er gjort av Kinsey.
Og det hele starter med Zawinuls «The Harvest» som er åpningssporet på albumet «Dialects» fra 1986. Og selv om vi får mange av de samme lydelementene som vi kjenner godt fra Zawinuls mange synthesizere, blir det ikke den samme energien i det vi her får servert som når Zawinul «fyrte den af». Det blir rett og slett en litt slapp coverversjon av den opprinnelige versjonen.
Deretter kommer «Victims of Groove» som også er gjort av Zawinul, og som forefinnes på albumet «Lost Tribes» fra 1992. Her får vi litt av det samme, og jeg begynner å bli litt skuffet. Her får vi også en fløytesolo av Buckingham som ikke bidrar til noe positivt. I originalen smeller det i «veggene» av Zawinuls spill, mens det her, rett og slett, blir litt «fesent» som man sier på Vestlandet av Norge. Men vi gir Kinsey og gjengen en sjanse til. Og «Cucumber Slumber» av Zawinul og bassisten Alphonso Johnson, og som man finner på Weather Report-platen «Mysterious Traveller» fra 1974, i medley med Katisse Buckinghams «World Citizen». Her sitter vi og venter på en fet tenorsaksofonsolo som kan matche Wayne Shorter fra Weather Report, men dessverre, det låter ikke bra nok. Hele bandet låter som et coverband, uten egne ideer om å utvikle Zawinuls fine og fengende låter videre. Det blir egentlig litt dumt, når originalplaten, som er en av favorittene hos en rekke Weather Report-fans, er såpass bra og fremdeles i handelen. Hvem som rapper en hyllest til Zawinul på denne låta, forteller coveret ingenting om, men vi regner nesten med det er Buckingham.
Så følger Kinseys «We Speak Luniwaz», altså tittelsporet, og vi forventer at det skjer noe litt originalt her. Dette er en hurtig hyllest, hvor det virker som om alle musikerne på død og liv skal bevise hvor mange toner de er i stand til å spille på kortest mulig tid. Jeg vil anbefale å høre på Iiro Rantalas og Trio Töykäats versjon av «Donna Lee», så kan de høre hvordan fort-fort musikk skal spilles. Dette blir bare søl, og ikke noe Kinsey/Steve Tavaglione og Cyril Atef trenger å gå rundt å skryte av at de har laget.
«Black Market» er tittelsporet på Weather Report-albumet med samme navn. Skrevet av Zawinul fra 1976, som i originalversjonen virkelig gir oss lydene av et marked i full festmodus. Men her blir det «fesent» og kjedelig, før trommeslager Gregö Boprtai setter en groove som funker. Her er Arto Tuncboyaciyan med som vokalist, uten at det er med på å løfte låta nevneverdig. Saksofonist Buckingham forsøker å legge seg på Shorters måte å spille på, uten å komme i nærheten av originalen, og det hele blir litt meningsløst.
«Fast City» er også skrevet av Zawinul, og finnes på Zawinul-albumet «Brown Street» fra 2006. Dette er en låt som tidligere er tolket av flere, blant annet WDR Big Band, Metropole Orchestra og Vince Medoza, og blir en parantes i det hele, med unntak av en bass-solo fra Hadrien Feroud som går unna så det svir i svingene, men totalt uten innhold, kun teknikk, før vi får Kinsey, Buckingham, Feraud og Bortais «Running the Dara Down» nok en parantes, før vi får Wayne Shorters «Port of Entry» fra Weather Report-albumet «Night Passage» fra 1980, hvor Jaco Pastorious trakterte bassen på beste måte. Her blir den også tolket som en slags basslåt, uten at Feraud helt klarer å matche Pastorious spill. Og Tuncboyaciyans vokal virker relativt uinspirert.
Så får vi Zawinuls «Between the Thighs» fra Weather Report-albumet «Tale Spinnin’» fra 1975, og jeg er virkelig i ferd med å gi opp. Men så viser det seg at denne låte friskner til etter en litt treg intro, og blir kanskje platens mest spennende spor. Vi får fint sopransaksofonspill fra Buckingham, og det swinger fint fra Gergö Borlai (dr) og Bobby Thomas Jr (perc). Og siden det kun er Zawinul og Nan Byrnes «Where the Moon Goes» (fra Weather Report-platen «Prosession», 1983) igjen, så holder jeg ut etter å ha fått et løft med «Between the Thighs». Her er det regulære bandet utvidet med Tuncboyaciyans perkusjon, Naina Kundus vokal og Kinsey med ett av Zawinuls kjennetegn, vocoderen.
La gå at «We Speak Luniwaz» er en hyllest til den østerrikske keyboardisten Joe Zawinul, og at de fleste låtene er komposisjoner han har gjort. Men det er rett og slett i godt nok til at man, i stedet for å anskaffe seg Weather Reports samlede verker, pluss Zawinuls ikke altfor mange soloalbum, skal kjøpe denne. Særlig så lenge både Zawinuls album og Weather Reports samlede fremdeles er på markedet i de fleste platesjapper med respekt for seg selv. For musikken Kinsey og hans venner fremfører når dessverre ikke opp til kneskålene på originalene. Og det kommer fra en som aldri har hatt en eneste Weather Report-plate i samlingen.
Jan Granlie
Scott Kinsey (keys, vocoder, p), Katisse Buckingham (fl, ts, ss, rhymes), Hadrien Feraud (b), Gergö Borlai (dr), Bobby Thomas Jr. (perc), Arto Tuncboyaciyan (v, perc), Jimmy Haslip (b), Yon Atef (v), Naina Kundu (v)
