Den russiske pianisten Simon Nabatov har lenge vært en favoritt her på salt peanuts*, helt siden vi hørte han solo på jazzfestivalen i Nevers i Frankrike for mange år siden. Da spilte han i en slags katakombe med et lite publikum, og etter den opplevelsen, har undertegnede fulgt ham tett. Vi har tidligere anmeldt hans plate, «Live at the Bimhuis» (TryTone) med klarinettisten Oguz Büyukberber og trommeslageren Gerry Hemingway (anmeldt https://salt-peanuts.eu/record/ buyukberbernabatovhemingway/), «Luminous» (NoBusiness) med bassisten Barry Guy og trommeslageren Gerry Hemingway (anmeldt HER), duoplaten «Projections» (Clean Feed) med bassisten Mark Dresser (anmeldt HER) og hans kvartettplate «Last Minute Theory» med Tony Malaby (s), Brandon Seabrook (g), Michael Formanek (b) og Gerald Cleaver (dr) (anmeldt HER).
Nå møter vi han i en ny sammensetning, sammen med saksofonisten og klarinettisten Chris Speed, trompeteren Herb Robertson, bassisten John Hébert og trommeslageren Tom Rainey i fem komposisjoner av Nabatov, en kollektiv improvisasjon med tekst av Robertson og «House Party Starting» fra Herbie Nicols Blue Note-innspilling, «Herbie Nichols Trio» fra 1956.
Allerede fra start, i Nabatovs tittelspor, øyner vi at dette blir en reise i meditativ, men storstilt, fritt improviserende jazz. Og det er Nabatov og Speeds klarinett som åpner i denne relativt lange komposisjonen. Nabatov er født i Moskva i 1959, men har vært bosatt, mer eller mindre fast, i New York siden 1980, da han startet studiene ved Julliard. Og det er tydelig at tittelsporet på denne innspillingen viser hans klare røtter til Russland. Både i hans relativt «klassiske» pianospill og i den musikalske temperaturen i musikken, som Speed følger på en fin måte. Låten demineres på mange måter av Speedsw klarinettspill, men med Héberts og Raineys «løse» og fine spill, blir dette en spennende reise i Nabakovs musikalske univers. Og når Robertson kommer inn med mutet kornettspill, som på mane måter kan minne om Don Cherry, løfter låta seg, og beveger seg fra Moskvas store avenyer til bakgatene på Lower East Side på Manhattan.
Men etter hvert fører Nabatov oss tilbake til Moskva, en relativt stille kveld, og vi er tilbake i det litt melankolske.
Så fortsetter de med «Copy That», som er en relativ fri improvisasjon, me med noen melodiske føringer fra kapellmesteren, den fine balladen «Cry From Hell» «Break», og «Ramblin’ On» som er adskillig mer aggressiv og pågående hvor vi spesielt legger merke til Robertsons trompetspill og Speeds tenorsaksofonspill før vi får Nabatovs fine og melankolske ballade «Slow Thinker», før de avrunder med en swingende og deilig versjon av Nichols «House Party Starting», hvor vi egentlig får bandet i en helt ny utgave. Dette er en låt som skiller seg kraftig ut fra resten, men beviser at selv om disse musikerne er dyktige fri improvisatører, så fikser de også Nichols musikk på en strålende måte. Og kanskje neste innspilling med dette dyktige bandet skulle være en plate hvor de gjorde standarder fra slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet, i sine helt egne og spennende versjoner. For dette er en form for jazz de har full kontroll på.
Jan Granlie
Chris Speed (ts, cl), Herb Robertson (tp, cor, v), Simon Nabatov (p), John Hébert (b), Tom Rainey (dr)
