Den danske saksofonisten Smon Spang-Hanssen er en veteran innenfor den danske jazzen, Han har spilt med en rekke velkjente musikere som John Tchicai, Jesper Lundgaard, Alex Riel, Jan Kaspersen, Pierre Dørge, Hermeto Pascoal, Richard Bona, Billy Hart, Bojan Z, Michael Gregory Jackson og mange flere. I tillegg har han opp gjennom årene hatt en rekke egne band gående.
Nå er det hans Epistrophy Septet det dreier seg om, men de siste årene har vi anmeldt både hans prosjekt Café Central, hvor musikken befinner seg i adskillig varmere områder enn her oppe i nord, men i Brasil (anmeldelsen kan du lese HER) og prosjektet Grupo, som i 2017 kom med innspillingen «Caminho da Lua», hvor man også befinner seg i nærheten av Brasil (anmeldelsen kan du lese HER).
Nå har han tatt med seg trompeteren Erik Kimestad, tenorsaksofonisten Fredrik Lundin, trombonisten Mikkel Aagaard, pianisten Artur Tuznik, bassisten Yasser Morejon Pino og trommeslageren Anders Mogensen i Village Studio ute i Vanløse, og vi får åtte bop-relaterte komposisjoner gjort av Spang-Hanssen.
Og det starter med den drivende bop-låta «Hendersong», som meget mulig kan være tilegnet saksofonisten Joe Henderson. For det er mye energi i komposisjonen, slik vi husker det fra den amerikanske tenorsaksofonisten. Og her er det Fredrik Lundin, som på fortreffelig måte spiller Hendersons «rolle». I «Monkville» er det trombonisten Mikkel Aagaard som er første solist ut, og hvor hele «holdet» leverer fint spill. (Legg merke til at besetningen i vedlagte video ikke stemmer med besetningen på platen).. «Waynes Wave» er nok en hyllest til Wayne Shorter, mens «Ballad For J.C» sannsynligvis er tilegnet John Coltrane. Her legger man spesielt merke til et par korte, men kreative og fine trompetsolier fra norske Erik Kimestad, og sedvanlig strålende spill av polske Tuznik, som alltid er på plass med interessant spill. Her hadde vi vel egentlig forventet en lang og intens tenorsolo fra Lundin, men den uteblir, før vi får «Eventide», som «ruller» fint avgårde med fine innspill fra Kimestad og igjen, en gjennomtenkt og fin solo fra Tuznik og hele veien med fint ensemblespill. «Dancing On A Moonbeam» er en duo mellom bassist Pino og Spang-Hanssen på altsaksofon, og hele veien swinger det fint og uanstrengt og begge kommuniserer fint og viser at de fikser denne musikken utmerket. Nå er ikke Spang-Hanssen den som fremhever seg selv i en slik sammenheng, han spiller ofte «annenfiolin» og velger å pushe de andre musikerne før seg selv. Derfor er det deilig å få en låt hvor han virkelig får «strekt ut». «Plutonic Eclipse», er også en låt som swinger fint, med deilig ensemblespill og nok en strålende trombonesolo fra Aagaard og en strålende sopransaksofonsolo fra kapellmesteren. Og i den swinger det nærmest infernalsk, i det resten av ensemblet kommer inn og det koker i bandet.
Så avslutter de dette fine «settet» med «Duke’s Jungle», sannsynligvis tilegnet Duke Ellington, og laget helt i Ellingtons ånd, fra hans tid hvor han var spesielt opptatt av den afrikanske musikken. Her avleverer kapellmesteren en utmerket solo sammen med trombonist Aagaard, og det er ingen som kan hevde at dette låter dansk eller nordisk. Dette er et band som kunne «veltet» nesten hvilken som helst jazzklubb i USA, for her er alle musikerne dedikerte og gjør en strålende jobb.
Slike besetninger som den vi møter her, får unektelig et eget lydbilde, som mange vil huske fra slutten av 60-tallet og 70-tallet. På den tiden var det mange amerikanske band som spilte denne typen jazz, så det vi får høre er ikke revolusjonerende. Men det spiller ingen rolle, så lenge musikken swinger såpass fint som her, og at bandet inneholder såpass bra ensemblemusikere og solister som virkelig behersker denne musikken. Og en av grunnene til at det swinger såpass bra, må i stor grad tilskrives kompet med pianist Tuznik, bassist Pino og trommeslageren Anders Mogensen.
Ved siden å være en utmerket saksofonist, bandleder og komponist, er Spang-Hanssen også en utmerket kunstmaler som fra tid til annen har utstillinger i Danmark. Og de bildene jeg har sett til nå, er såpass interessante, at jeg gjerne vil se flere. Og bildene sammen med musikken på «Plutonic Eclipse» gjør ettermiddagen til en fin tid, selv om høsten er på vei og det regner og blåser på utsiden.
Jan Granlie
Simon Spang-Hanssen (as, ss), Erik Kimestad (tp), Fredrik Lundin (ts), Mikkel Aagaard (tb), Artur Tuznik (p), Yasser Morejon Pino (b), Anders Mogensen (dr)
