«Tak for dit brev» (Thank You For Your Letter in Danish) is a series of fictional sonic correspondences of Danish pianist-clarinetist-composer Simon Toldam, addressing life’s small and large experiences – everyday events, important human encounters, and transformative moments. Toldam manifests these life’s experiences as letters addressed to him and «Tak for dit brev» as his replies.
As a lively penpal, Toldam is an explorer of melodically-motivated sonic landscape, leaving aside this time his experimental side which focused on sound and timbre. Furthermore, He wrote most of the songs on clarinet, an approach that demanded different compositional strategies, and compelling him to create the melodic material first, thereafter creating the harmonic context and arrangement around it.
«Tak for dit brev» was recorded at Stockholm’s Atlantic Studio, with legendary, veteran Swedish double bass player and composer, Georg Riedel, known for his collaborations with Swedish pianist Jan Johansson (including the masterpiece, «Jazz På Svenska», 1964), as well as composing music for several Astrid Lindgren films (including Pippi Longstocking). They are joined by a second double bass player, Danish Anders Christensen, Swedish bass clarinet player Nils Berg answered fellow-Swedish, Copenhagen-based cornetist Tobias Wiklund (Toldam played in his solo album, «Where The Spirits Eat», Stunt, 2018).
The songs-letters highlight Toldam’s unique gift to sketch strong, lyrical melodies that incorporate organically influences from Scandinavian folk and jazz legacies. The chamber, acoustic and intimate atmosphere as well as the spacious, ethereal interplay (all five musicians recorded in the same room encircling Toldam’s piano) only stresses the reserved emotional dramas, with their vulnerable, melancholic veins, and the nuanced stories. In a way, «Tak for dit brev» offers some of Toldam’s today answers to the timeless messages of «Jazz På Svenska». Its most beautiful songs like «Måneløb» (Moon Race), «Et Postkort» (A Postcard), «Albert´s Tic Tac» or the lovely «Gå Gå Gå» (Go Go Go) even suggest a Danish parallel to the Swedish masterpiece, as the songs, «Dansk Kulturarv» (Danish Cultural Heritage) and «To Virkeligheder» (Two Realities), are titled.
Eyal Hareuveni
……….
Den danske pianisten Simon Toldam, har lenge vært en av våre favoritter injnenfor den nyere pianojazzen. Vi oppdaget han vel egentlig for alvor da han spilte i Han Bennink Trio, men senere har vi fulgt ham, og hørt ham, i en rekke forskjellige sammenmhenger. Hans plater «Kig Op 14» og «Kig Op 15», som begge tidligere er anmeldt på salt peanuts*, var to strålende eksempler på hans utsøkte spill (anmeldelsene kan du lese HER og HER. Og hans seneste innspilling, «Omhu», er en gjennomgående perle av en plate, som ble kåret til årets jazzinnspilling i Danmark etter at den kom ut i 2019, og anmeldelsen av den platen kan du lese HER. På alle disse tre platene samarbeider han med bassisten (og cellisten) Nils «Bosse» Davidsen og den norske trommeslageren Knut Finsrud, som etter mange år i København har flyttet videre over broen til Malmø.
På «Tak for dit brev» har han med landsmannen Anders «AC» Christensen på bass, sammen med svenskenes bassmastadont, Georg Riedel. I tillegg har han med bassklarinettisten Nils Berg og kornettisten Tobias Wiklund, begge med svensk fødselsattest.
I disse dager er det å få et brev i postkassen, og de som ikke er en vinduskonvolutt er alltid noe gledelig og spesielt. At noen setter seg ned og skriver et brev til deg, hører med til sjeldenhetene. Så hver gang det skjer, er det alltid en glede, og, som oftest, er det med på å gjøre dagen bedre.
Låtene på «Tak for dit brev», er en serie musikalske brev inspirert av personlige transformative hendelser og en hyllest til den daglige delte opplevelsen av å være uunngåelig påvirket av både de positive og nedslående tingene rundt oss. På «Tak for dit brev» utforsker musikerne et melodisk lydlandskap, som markerer et avvik fra Toldams nyere komposisjoner og musikk. Han skrev de fleste sangene på klarinett, som brukte nye parametere og la prosessen få ny karakter. Å skrive på et enkeltstemmeinstrument (begrenset til å spille en tone om gangen) krever og tilbyr en annen komposisjonstilnærming enn et instrument med flere stemmer som et piano gjør. Dette åpnet nye strukturelle dører til komponisten, som tvang ham til å lage det melodiske materialet først, og deretter skape den harmoniske konteksten og arrangementet rundt det.
Hans fantastiske evne til å absorbere og skape musikk fra overraskende og fascinerende vinkler vises her for fullt når han presenterer låter som kretser rundt sterke melodier og skinner med sterk innflytelse fra skandinaviske folkemusikk- og jazztradisjoner. For innspillingen som ble gjort i Stockholms Atlantic Studio i juni 2019, inviterte Toldam den legendariske svenske bassisten og komponisten Georg Riedel (født 1934). Resten av bandet innbefatter noen av de mest originale stemmene og instrumentale historiefortellerne i Sverige og Danmark – Nils Berg på bassklarinett, Tobias Wiklund på kornett og Anders Christensen på bass.
Og vi får 12 musikalske «strekk», eller «brev», og det starter sart med Bergs bassklarinett og Wiklunds kornett i «Mor», og selv om dette ikke er noe som kan kalles en kopi av Jan Johansson, så er det straks noe med stemningen i låten, som gjør oss oppmerksomme på de røttene røttene fra Johansson, som samarbeidet mye og ofte med Riedel. Og da tenker jeg ikke på den legendariske innspillingen «Jazz på svenska», men mye heller en del av de mer moderne tingene Johansson gjorde, som for eksempel «Musik genom fyra sekler».
Og fra start til mål er dette en strålende innspilling hvor Toldams litt melankolske og folkemusikk-aktige tonespråk dominerer. Og åpningen, «Mor» er rett og slett en perle av en låt.
Litt mer lystig blir det i andresporet «Nu sejler vi». Her er vi på bøljan blå, det er solgangsbris, den kalde hvitvinen er på plass i glasset, og det er sommer og sol, og det skrives tydeligvis postkort hjem, mens «Måneløb» foregår senere på kvelden. Man har kanskje lagt til ved en brygge, stemningen er avdempet og folk hvisker til hverandre, omtrent slik Odd Børretzen har beskrevet det i flere av sine tekster. Jeg får litt en følelse av Bill Evans i denne låten, før de er over i «Luft» med Wiklunds nydelige kornettspill i front, over Bergs bassklarinett, en kort og vakker sekvens som leder oss over i «Et postkort» hvor Riedels solide bass danner bakteppet under de to blåserne, før et fint og melankolsk pianospill overtar føringen. Og det lyser sommer over det hele, selv om det gjerne kan være om kvelden, eller at tåka har lagt seg over landskapet. Men det kan man også skrive postkort om, og sende hjem til de som ikke er med på denne turen.
Jeg aner allerede her, at dette utvikler seg til en perle av en plate. Og vi er ikke halvveis i låtene enda. Wiklund avleverer en solo som kunne vært hentet ut fra en svensk film i sort/hvitt fra sent 40-tall, og vi lener oss tilbake og nyter.
Så vekkes vi opp av «Opdrift», hvor Toldam legger i vei med et frapperende pianospill over en av bassistene (jeg er temmelig sikker på at det er Riedel, på grunn av det litt tunge anslaget). Det er morgen, solen er oppe, og kribler i kroppen etter å komme seg ut og i havet. Kjenne det kalde vannet omsluke kroppen og kjenne hjertet slå noen ekstra slag av kulden, før vi bryter overflaten og kan krabbe i land.
I «Den blå stol» er vi et annet sted, eller kanskje ikke. Dette er en vakker ballade, hvor Berg stråler med en fin melankolsk tone i hornet, over piano og bass, før vi får servert «Albert’s Tic Tac», og vi er igjen tilbake i den svenske folkemusikkjazzen etter Jan Johansson, spesielt i det fine temaet. Også her briljerer Berg på bassklarinett over bass og piano i en usedvanlig vakker komposisjon som ligger et godt stykke fra et vi er vant til å høre Toldam holde på med. Vakkert!
«Godmorgen træ» fortsetter de gode «brevene». Vakkert, melankolsk og «brevet» tyder på at man savner noen, før vi får «Gå Gå Gå», hvor jeg forestiller meg at man går på et svaberg, det er fortsatt sommer, men den er på hell, svaberget er fremdeles varmt av sommersolen, og man danser over svabergene, snubler litt, men tar seg inn, ler og har en deilig sensommerdag.
Så får vi «Dansk kulturarv?» som er pianobasert, hvor Toldam legger et nydelig «teppe» av deilig pianospill som base for bassklarinetten og kornetten. Og det hele er bare så vakkert.
Og selv om vi ikke vil, så avslutter Toldam og hans musikalske venner denne bunken med brev med «To virkeligheter», som seiler oss stille og fredelig i havn i solnedgangen med noe som kunne vært hentet rett fra Jan Johanssons arkiv, men med Toldams store personlighet i front. Fantastisk nydelig!
Jeg føler at Toldam på denne innspillingen har trukket fram sine musikalske røtter fra tidligere år, og bretter de vakkert ut for oss, sammen med musikere som er håndplukket til dette «prosjektet». Og hele veien, og da mener jeg fra første til siste tone, er dette usedvanlig vakkert. Hvis du har en forkjærlighet for den musikken Jan Johansson gjorde, men hvor du samtidig kan like litt andre toneganger, så skal du skaffe deg denne platen. For her synes jeg Simon Toldam og hans musikalske venner har laget en perle av en plate, som drar oss mot sommeren, som forhåpentligvis blir normal igjen i år, og gir oss en tung lengsel i kroppen mot selv å få oppleve svabergene, solen som varmer opp våre bleke kropper, og selv om vi ikke selv får oppleve det, får vi her brev om andres opplevelser fra sommeren 2021, som vi kan ta vare på og gjenne, slik at vi igjen kan ta de fram når høsten igjen gjør sitt inntog.
En nydelig plate som jeg kommer til å spille mye i tiden i isolasjon.
Jan Granlie
Simon Toldam (p), Georg Riedel (b), Anders «AC» Christensen (b), Nils Berg (bcl), Tobias Wiklund (cor)
