Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

SONNY ROLLINS

«Rollins in Holland»
RESONANCE, HCD-2048

Rett fÞr sin dÞd i 1964, var Eric Dolphy pÄ besÞk i Nederland, for Ä gjÞre konserter. Her spilte han sammen med pianisten Misha Mengelberg, bassisten Jacques Schols og trommeslageren Han Bennink. Det ble ogsÄ gjÞre plateopptak med bandet, som er Ä finne pÄ platen «Epistrophy» (ICP 015) og . «Last Date» (Fontana, 1964). Dolphy var tydeligvis ikke spesielt fornÞyd med Ä spille med de nederlandske musikerne, men historien forteller oss at, i alle fall Mengelberg og Bennink, ble to av landets mest spennende jazzmusikere etter dette mÞtet. Bennink er fremdeles svÊrt aktiv i en rekke forskjellige sammenhenger, mens Mengelberg forlot denne verden den 3. mars 2017.

Noen Ă„r etter mĂžtet mellom de nederlandske musikerne og Dolphy, var saksofonisten Sonny Rollins i landet. Året var 1967 og Rollins var pĂ„ turnĂ© i landet, hvor han, sammen med bassisten Ruud Jacobs og trommeslageren Han Bennink blant annet var i VARA Studio 5 i Hilversum, en livekonsert fra NCRV Television fra Go-Go Club i Laasdrecht, og i Academia voor Beeldende Kunst i Arnheim, hvor opptakene vi fĂ„r pĂ„ denne dobbeltCDen er hentet. Den fĂžrste platen er innspilt i Hilversum og i Laasdrecht den 5. mai, en travel dag for musikerne, mens den andre er innspilt den 3. mai.

Innspillingene og turneen ble gjennomfÞrt ett Är etter at Rollins hadde gjort innspillingen «East Broadway Run Down» med bassisten Jimmy Garrison, trommeslageren Elvin Jones og trompeteren Freddie Hubbard. SÄ gikk det hele seks Är fÞr Rollins igjen kom med plate. I den tiden var han i en lengre periode i India, og var opptatt av andre ting enn saksofonspill og turnering rundt om i USA og Europa.

Da disse opptakene ble gjort, var Rollins 36 Är, og var mer eller mindre pÄ hÞyden av sin kreative karriere, og Ä hÞre han i triosammenheng, som man hadde lÊrt seg Ä hÞre ham pÄ plater som «A Night at the Village Vanguard» (Blue Note, 1957), «Way Out West» (Contemporary, 1957) og «Freedom Suite» (Riverside, 1958), men med nye samarbeidspartnere, er en stor musikalsk opplevelse, nesten uansett.

Under sitt korte, og ytterst hektiske 1967-besÞk i Nederland spilte Rollins med to av landets fremste, unge jazzmusikere, som flere ganger ble hentet inn for Ä spille med besÞkende, amerikanske musikere som Johnny Griffin, Ben Webster, Wes Montgomery og Clark Terry. Jacobs var en bassist som spilte «rett fram» og som passet perfekt som kompmusiker, mens Bennink hadde utviklet et rykte som en frisk avantgarde musiker, etter Ä ha spilt med Eric Dolphy i 1964. Opptakene er hentet ut fra de nederlandske jazzarkivene, noe som viser hvor viktige slike arkiveringsjobber er for bÄde jazzen og andre kunstformer.

Og de starter med Hart og Rodgers «Blue Room», som ogsÄ er Ä finne pÄ innspillingen «Sonny Rollins on Impulse» (Impulse, 1965), en fin ballade hvor Rollins fÞrer an med strÄlende spill, fÞr vi fÄr en hurtig og relativt pÄgÄende versjon av Miles Davis-lÄten «Four», hvor Jacobs spiller en fin, men ikke oppsiktsvekkende solo som gÄr pÄ 4/4, men som fungerer fint. Deretter fÄr vi 4/4-break mellom Bennink og Rollins, hvor man hÞrer at Bennink er adskillig «friere» i sitt spill enn mange av sine samtidigs trommeslagerkolleger, fÞr de er over i Gerswin og Gerswins «Love Walked in» med overbevisende tenorsaksofonspill av Rollins. Her fÄr vi en bass-solo som er adskillig friskere enn den forrige, og lÄten avrundes med 4/4-spill mellom Rollins og Bennink, fÞr vi fÄr temaet pÄ nytt. Flott, og akkurat slik det skal vÊre!

Den fĂžrste sekvensen avsluttes med Miles Davis’ «Tune Up» i en frisk og velopplagt versjon. Fin bass-solo fra Jacobs, og Rollins i «fint driv», og man kan nesten hĂžre at han trives i det nederlandske samarbeidet. Her gĂ„r Bennink enda litt lenger ut til «venstre» i sin solo, og viser hvorfor han i dag er en av de mest spennende trommeslagerne i jazzen.

Fra opptakene i Laasdrecht fÄr vi fÞrst Rollins egen «Sonnymoon for Two», fÞr vi fÄr en ny versjon av «Love Walked In». Her er det tydelig at opptakene er gjort i en klubb, hvor lydforholdene ikke er like gode som i studio. Men det spiller ikke sÄ stor rolle, selv om man stort sett kun hÞrer Rollins og Bennink, og at Jacobs forsvinner litt bak trommene til Bennink. Men da er det bare Ä konsentrere seg om de to, og det er egentlig mer enn nok Ä fÄ med seg. For her er detaljrikdommen stor. I «Sonnymoon for Two» pisker og pusher Bennink pÄ i bakgrunnen, mens Rollins gjÞr sÄ godt han kan med Ä fÞlge det kreative spillet til Bennink. Vi fÄr ogsÄ en bass-solo, hvor Bennink roer seg litt ned, og «lydmannen» (etter lydbearbeidingen i etterkant) skrur opp basslyden sÄ vi fÄr den bedre fram, fÞr de gÄr inn for landing med mer kreativt trommespill og Rollins som forsÞker Ä fÞlge Benninks mer moderne spillemÄte.

«Love Walked In» er ikke sÄ ulik studioversjonen, men den mektige introen til Rollins er nesten enda mektigere her. Og her fÄr vi en typisk og lengre solo fra Rollins som er sÄ kreativ i sin oppbyggelse, at det er en fryd Ä lytte til. PÄ denne lÄten er ogsÄ bassen mer med i lydbildet, og det er tydelig at nÄ er musikerne blitt «varme i trÞya». Nydelig! Her er Rollins innom fraser fra flere andre lÄter som han pÄ utsÞkt mÄte fletter inn i sin solo. Og helt mot slutten, etter utannonseringen, kommer Kalmar og Rudys «Three Little Words», som ogsÄ kom ut pÄ «Sonny Rollins on Impulse!», som en slags bonus. Hvor de tre virkelig «kÞler pÄ», og det er tydelig at Rollins har funnet en trommeslager han virkelig kan duellere med, slik han kunne det med Elvin Jones. Denne siste lÄta er hentet fra opptaket fra Academia voor Beeldende Kunst i Arnheim, og gjÞr at vi nesten ikke kan vente med Ä sette pÄ den andre platen. For her er det sÄ mye energi og vitalitet at halvparten nesten kunne vÊrt en fjerdedel. Makan til tÞft spill!

Hele den andre CDen er viet opptakene fra Academia voor Beeldende Kunst i Arnheim, og de starter med en medley med Gerswin og Gerswins «They Can’t Take That Away From Me» og Rollins’ «Sonnymoon For Two», fĂžr vi fĂ„r Kaper og Wasjhingtons «On Green Dolphin Street», koblet sammen med Gordon, Warren og Hines «The Will Never Be Another You», fĂžr de gĂ„r inn for landing med nok en versjon av «Love Walked In» og «Four». Og hele veien fortsetter de tre musikerne Ă„ servere strĂ„lende jazzmusikk, med en enorm energi og kreativitet som, med noen fĂ„ hederlige unntak, savnet sidestykke pĂ„ den tiden. Rollins sitt tenorsaksofonspill er glimrende, men all den kreativiteten man etter hvert har hĂžrt fra han, og med et strĂ„lende komp, selv om jeg ogsĂ„ pĂ„ andreCDen synes bassen forsvinner litt. Og hvordan de tre sammenkobler to og to lĂ„ter er fremragende, og det er nesten som Rollins er umulig Ă„ stoppe nĂ„r han setter i gang og virkelig «fĂ„r fot».

«Rollins in Holland» er blitt en strÄlende innspilling, som bÞr finnes i ethvert mÞblert hjem. Det er to plater med relativt velkjent materiale, men det blir aldri kjedelig Ä lytte til Rollins sammen med Jacobs og Bennink.

Anbefales pÄ det sterkeste!

Jan Granlie

Sonny Rollins (ts), Ruud Jacobs (b), Han Bennink (dr)

Skriv et svar