Det lille plateselskapet Evil Rabbit er et selskap som aldri går på kompromiss med det kunstneriske musikerne vil ha fram i produksjonene sine. Her tenker man ikke på listeplasseringer og høye salgstall, men å gi musikere som lager litt «annerledes» musikk mulighet til å få musikken sin ut til et lite, men eksklusivt publikum. Og kvartetten Sonoria er utvilsomt en av disse. Vi har også tidligere anmeldt en innspilling med kvarttetten. Platen «Live in Pisa», fikk vår oppmerksomhet i 2020, og den anmeldelsen kan du lese HER.
Sonoria består av sopransaksofonisten Cosimo Fiaschi, som kommer fra Firenze, og har bakgrunn både fra klassisk musikk og jazz. Han har visstnok bodd en periode i København, uten at jeg kan huske å ha påtruffet hans navn på noen av de klubbene jeg har frekventert de siste sju årene. Pianisten Alessandro Giachero kommer fra Alessandria i Italia, og har viet de siste årene til impromusikken, og gjerne den som ligger i grenselandet mellom jazz og samtidsmusikk, mens gitaristen Emanuele Guadagno er den som kanskje har mest erfaring innenfor jazzen, siden han har spilt med musikere som Stefano Battaglia, Tim Berne, John Taylor og Steve Lehman, og han har spilt og undervist ved musikkakademiet i Amsterdam og i Barcelona sammen med David Krakauer. Og ifølge plateselskapets informasjoner, har han også spilt «at the prestigious Victoria Nasjonal jazzscene in Oslo». Trommeslageren Nicholas Remondino har spilt trommer hele livet, og har lært seg det meste selv, eller via det fantastiske Accademia Chigiana i Siena, og han har spilt med musikere som Stefano Battaglia, Alessandro Giachero, Giovanni Di Domenico, Silvia Bolognesi, Fabrizio Puglisi, Michele Anelli og Alessandra Patrucco.
På deres nye innspilling fortsetter de der de slapp på liveinnspillingen fra Pisa. Vi får en slags droneaktig musikk, men kanskje mer organisert enn på deres forrige utgivelse. Og vi tas med på en fin reise inn i et musikalsk landskap ikke mange andre, italienske musikere beveger seg inn i. Deseks «strekkene» går stille og rolig for seg, og i tredjelåten, «here comes the ants» måtte jeg bort å sjekke om det var noe galt med spilleren, for det var nesten umulig å høre noe de første 30 sekundene. Men så begynner jeg også å bli gammel, med svekkede hørselsnerver, så det kan godt være at det er meg det er noe galt med. Men når de kan høres, også med mine ører, så er det en fin og tilbakelent drone vi får lytte til.
Hele veien synes jeg det er en gjennomført sammenheng mellom det vi får høre. Det er frittgående musikk hvor samspillet og kommunikasjonen er tett og fin, og de fire er enige om hvor de vil med musikken sin.
Spennende!
Jan Granlie
Cosimo Fiaschi (ss), Alessandro Giachero (p, prep p), Enanuele Guadagno (el.g), Nicholas Remondino (dr, elec)
